TERRORBEREDSKAP: Hendelser det siste året viser at nordmenn er involvert i flere av terrorhendelsene i Europa, skriver artikkelforfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
TERRORBEREDSKAP: Hendelser det siste året viser at nordmenn er involvert i flere av terrorhendelsene i Europa, skriver artikkelforfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpixVis mer

Terror:

Run, hide and tell

Vi tror at kunnskap og informasjon om terror skaper trygghet, ikke frykt.

Meninger

Dagbladet lanserte artikkelen: «Terror, britiske myndigheter oppfordrer ferierende til å se denne terrorvideoen, lansert av britiske myndigheter». I artikkelen ble videoen kalt «skrekkvideo».

Professor Atle Dyregrov hevder i artikkelen at han er skeptisk til en generell folkehelsekampanje som den britiske, og tror ikke denne vil berge liv, heller skape frykt og uro.

TERROR: Britiske myndigheter publiserte denne uken en video som del av kampanjen «Run, Hide, Tell». Videoen iscenesetter en skyteepisode, der man steg for steg blir forklart hva man skal gjøre for å overleve. Video: Counter Terrorism Police UK Vis mer

Vi mener det motsatte, og har tro på at slike opplysende videoer kan berge liv når det utenkelige rammer tilfeldige og uskyldige turister eller ansatte på reise i utlandet, eller i vårt eget land Norge. Det blir for enkelt å si at dette utelukkende skaper frykt og uro, og at sannsynligheten for at dette skjer deg nærmest er utenkelig. Hendelser det siste året viser at nordmenn er involvert i flere av terrorhendelsene i Europa.

Vi mennesker blir opplært fra barnealder i barnehage og skole at brann er farlig. Som vanlig rutine har vi brannøvelser. Barna marsjerer på rekke og rad ut i skolegården når brannalarmen går, og stiller seg pent opp der lærer gir beskjed at de skal stå. Sommer som vinter, kaldt eller vått, det spiller ingen rolle. Så telles barn, hvis noen mangler må de finnes, slik at ingen er igjen i skole- eller barnehagebygningen og brenner inne. Skaper dette frykt hos barna, eller gir dette barna et bedre grunnlag for å agere riktig når alarmen går?

Slik opplæres barna også på andre områder, ikke bli med ukjente voksne hjem, ikke ta imot godterier fra ukjente, og lær deg nødnummeret til nødetatene. Nødnumrene lærer man som en sang i flere av barnehagene våre, og flere hendelser har vist at barn har spilt en viktig rolle i å varsle nødetatene pr. tlf.

Andre klare eksempler på at slike folkehelsekampanjer har en positiv virkning er førstehjelpskampanjene som har pågått i en årrekke. En stor del av befolkningen i dag er klar over hva som trengs for å utøve livreddende førstehjelp når det trengs. Flere liv har blitt reddet i en kritisk situasjon ved bruk av livreddende førstehjelp utøvd av nærmeste pårørende. Opplevelsen av å stå maktesløs når noen av dine nærmeste får helseproblemer, og kjemper for sitt liv, kan nok sidestilles med å oppleve en ulykke eller terrorhendelse.

Vi har hørt utsagnet – "Hva slags land hadde vi vært, og hva slags mennesker hadde vi vært dersom vi hadde vært forberedt på 22/7?" Vi lar den stå udiskutert her, men spørsmålet er: Hva kan vi gjøre for at befolkningen, du og jeg, i jobb eller privat, skal opptre rasjonelt når utenkelige hendelser oppstår i nærheten av deg, eller du blir direkte rammet. Hendelsene i Europa de senere år kommer dessverre nærmere og nærmere oss nordmenn, ikke bare når vi er turister.

Hvordan kan vi alle bli bedre mentalt forberedt slik at man kan komme best mulig ut av disse forferdelige situasjonene, selv om sannsynligheten for at nettopp du rammes er veldig liten? Det gjelder heldigvis også når det gjelder brann, men vi øver allikevel – og det må vi ikke slutte med. Det handler om å være forberedt, det handler om å skape et grunnlag for å gjøre fornuftige valg i en vanskelig situasjon. Vi mener at gjennom gode forberedelser, tar man bort frykt og uro, både før, under og ikke minst etter en hendelse.

Vi tror at kunnskap og informasjon skaper trygghet, ikke frykt!