POSISJON: Sidsel Endresen rundet 60 i sommer og skal feires så det forslår. Radka Toneffs Minnepris (1993), Buddyprisen (2000), Kongsberg Jazzfestivals Store Musikerpris (2001), Oslo Bys kunstnerpris (2002) pluss fire Spellemannpriser og to Nordisk Råds musikkpris-nominasjoner er pekepinner om den kompromissløse artistens posisjon og betydning. PRESSEFOTO: C.F. WESENBERG
POSISJON: Sidsel Endresen rundet 60 i sommer og skal feires så det forslår. Radka Toneffs Minnepris (1993), Buddyprisen (2000), Kongsberg Jazzfestivals Store Musikerpris (2001), Oslo Bys kunstnerpris (2002) pluss fire Spellemannpriser og to Nordisk Råds musikkpris-nominasjoner er pekepinner om den kompromissløse artistens posisjon og betydning. PRESSEFOTO: C.F. WESENBERGVis mer

Runder 60 så det suser!

Sidsel Endresen feires grundig på Nasjonal jazzscene.

Sanger, vokalimprovisator, komponist og pedagog Sidsel Endresen er en av disse motstrømsaktørene som et levende kulturliv er helt avhengig av for ikke å bli en søvngjengersk underholdningsmaskin.

Når hun om kort tid skal feires over to kvelder, er anledningen dels 60-årsdagen hennes i sommer, men også den kompromissløs karrieren som stadig blomstrer og utfordrer.

SPOL TILBAKE til 1979: Chipahua er det hotteste soulbandet på Club 7 og den litt hemmelige vokalisten ved navn Sidsel Endresen (27) er sjokkerende god.

1981: Endresen er også med i Jon Eberson Group som på rekordtid skriver seg inn i norsk populærmusikkhistorie med debutalbumet «Jive Talking». Salgstall og popularitet kappflyr til himmels, og hadde den tekstforfattende vokalisten med det lange, brune håret tatt et dannet steg i kommersiell popretning der og da, kunne hun ha gitt seg selv en pengebinge i 30-årsdagspresang og regjert VG-lista som dronning av Det Motstandsløse til sitt siste c-dursukk.

Men Sidsel Endresen ville det ikke slik. Hun gjorde det stikk motsatte.

ENNÅ MENS hun var med i de to bandene, og som en leken karriereparentes sang sammen med Radka Toneff, Gudny Aspaas og Inger Lise Rypdal i gruppa Darlings, begynte hun å stake ut kursen mot et mer poetisk og musikalsk transparent uttrykk.

På begynnelsen av 90-tallet, via to ECM-album med sitt eget band, trådte bandlederen og etter hvert komponisten Endresen tydeligere fram. Gjennom studier med multikunstneren Meredith Monk i New York og plate- og scenesamarbeid med flere impro-glade kolleger i Norge, utviklet hun etter hvert et vokalimprovisasjonsuttrykk så til de grader personlig og originalt at det i dag bokstavelig talt er snakk om et lingua Endresen.

At møtet med en svartkledd, intens stemmebrukende Endresen for mange har framstått som så provoserende ubegripelig at det utvilsomt har kostet henne både publikum og pengebingeinnhold, er en annen sak.

MEN IKKE alle er bortskremt. Kunstnerisk integritet, originalitet og uangripelig kvalitet har gitt Sidsel Endresen skyhøy kred blant både et dedikert publikum og anerkjente samarbeidspartnere i inn- og utland. Gledelig nok er hun i økende grad også blitt verdsatt her hjemme, har kunnet utfolde seg innen både musikk, teater og undervisning og kombinerer i dag utøver- og komponistgjerningen med stillingen som professor 2 ved Norges musikkhøgskole.

Hva hun har betydd for yngre sangere har bl a Solveig Slettahjell, Live Maria Roggen og Kristin Asbjørnsen fortalt om, likesom hun selv har trukket fram Radka Toneff som en stor inspirator.

DET VIL ALLTID stå en spesiell respekt av kunstnere som kompromissløst har fulgt sin indre stemme og som etter år med blodslit og trang økonomi lykkes på sine egne premisser.

Det finnes en god del av dem i norsk musikkliv, noe som vil komme til uttrykk når Nasjonal jazzscene, Victoria, feirer Sidsel Endresen 8. og 9. november.

Den første kvelden skal hun selv i aksjon sammen med gamle og nye impro-partnere, den andre vil en (hemmelig) rekke venner og samarbeidspartnere fra inn- og utland hylle henne med en konsert i hennes ånd. Det bør bli minnerike markeringer av et kunstnerskap som stadig gir ny, skakk lyd fra seg og gudskjelov ikke viser tretthetstegn.