Rundetidenes høymesse

«To indre og vekk me'n» er en fyldig bok om et nasjonalt syndrom.

NY TENDENS: Trønderen Magne Thomassen (anmelderens favoritt) var en av de første alrounderne på 1960-tallet. Han fikk sølv i to VM og ble også den første som vant NM i sprint. Han toppet adelskalenderen i to dager fra 5. til 7. februar før Kees Verkerk tok tilbake førsteplassen. Foto: NTB / Scanpix
NY TENDENS: Trønderen Magne Thomassen (anmelderens favoritt) var en av de første alrounderne på 1960-tallet. Han fikk sølv i to VM og ble også den første som vant NM i sprint. Han toppet adelskalenderen i to dager fra 5. til 7. februar før Kees Verkerk tok tilbake førsteplassen. Foto: NTB / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: «Skøytesporten har vært den viktigste idretten i Norge i hele dette århundret, det kan det neppe herske noen tvil om,» slår Dag Solstad fast i «Roman 1987».

Forfatteren reflekterer i et langt avsnitt over hvordan interessen for denne merkverdige virksomheten har to forutsetninger hos tilskueren; store kunnskaper om skøytehistorien og utstrakt sans for tall.

Notatblokker Uten disse betingelsene er skøyteløp ifølge Solstad en tvers igjennom kjedelig idrett, der to og to løpere går opptil 25 runder sammen, gode som dårlige, i langstrakte stevner, med temperaturer ned mot 15- 20 kuldergrader. Likevel overgår skøytesporten skiidretten som nasjonalidrett fordi folket har en «magisk tiltrekning» til selv middelmådige skøyteløpere som ingen langrennesløper eller hopper kunne bli til del.

Symbolet på hele denne interessen ligger i rundetidene, som både tilskuerne på banen og radiolyttere over hele nasjonen i sin tid noterte sirlig ned i dertil egnete notisblokker, delt ut gratis for eksempel på Caltex bensinstasjoner (i dag Texaco), med ruteark der det fantes felter for hver bidige rundetid på alle distanser og plass nok til alle løperne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer