RUNE GERHARDSENS tilsvar den 28. juli til Christin Aamodts leserinnlegg viser hvor lite han kan om denne kulturen, og hvor opptatt han fremdeles er av å kriminalisere kunstnerne.Han avrunder sitt innlegg med å sette spørsmålstegn ved hvorvidt RV vil støtte hans forslag til å «legge til rette for lovlig grafitti på minst tre vegger i Oslo.» Arbeiderpartiet kan ikke i utgangspunktet regne med blankofullmakt fra RV i saker, men denne og de andre kulturene kan forvente RVs støtte. Vi er selvsagt tilhenger av lovlige vegger i Oslo. Gjerne tre, helst flere. Det er mange som syns at tags er stygt, og at piecer er fine. For oss handler det ikke om personlig smak, men om kulturpolitikk. Det er selvsagt ikke alle steder det passer med grafitti, men når Rune G forsøker å skyve tags ut av grafittibegrepet må vi reagere. Du kan ikke, Rune G, lage et unaturlig skille mellom tags og piecer gjennom kriminalisering. Piecer, de fine store maleriene med flotte farger ville nemlig ikke eksistert om ikke det var for tagging, rett og slett fordi de store fine er direkte utvikling fra tags. Tags er en av hovedelementene innen grafittien. Det ligger mye egenutvikling i taggen, eksperimentering i bokstavsammensetning, fontbruk for å bruke leg-språket. Derfor bør alle vi som har mer enn fem fonter på datamaskinene våre takke blant annet taggerne. De har vært med på viktig og innovativ utvikling som har kommet oss til gode.