Likevel er det stor risiko for et stortingsvedtak som går på tvers av den løsning som Den Norske Opera, og representantene for kunst- og kulturlivet med få unntak, har kjempet for. Man kan konstatere at de som har satt seg grundig inn i saken med utgangspunkt i operaens behov og fremtidige rolle har sett en plassering på Vestbane-tomta som det beste alternativ. Det gjelder også flertallet i Arbeiderpartiets kulturfraksjon og et enstemmig kulturutvalg i SV.

Deres partifeller i stortingsgruppene satser imidlertid sterkt på et operabygg i Bjørvika som lokomotiv for statlige overføringer til senketunnel, omlegging av motorveier og til inspirasjon for private investorer.

Man argumenterer for at operaen vil få en langt mer spektakulær plassering ut mot sjøen i Bjørvika. Det presenteres fargerike skisser av fantasirike profilbygg på utstikkerne i fjorden, gjerne med henvisninger til Sydney-operaens betydning som by- og nasjonalsymbol. Sist, men ikke minst er man opptatt av at folk i Gamle Oslo skal få sin rettmessige del av landets miljøtiltak, trafikkløsninger og levekårsutbedringer. Det siste er det lett å være enig i. Men er et operabygg det mest nærliggende svar på disse behov? Hvor relevant er det å hevde at en opera i Bjørvika blir et fyrtårn for Oslo øst.