REKREASJONELL RUS: I diskusjonsfora på internett diskuterer deltakerne rekreasjonell rusbruk. "Se fleste deltakerne i rusforum framstår som rasjonelle mennesker som er opptatt av kontroll og sikkerhet rundt sine rusopplevelser", skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons
REKREASJONELL RUS: I diskusjonsfora på internett diskuterer deltakerne rekreasjonell rusbruk. "Se fleste deltakerne i rusforum framstår som rasjonelle mennesker som er opptatt av kontroll og sikkerhet rundt sine rusopplevelser", skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Wikimedia CommonsVis mer

Rus i cyberspace

Diskusjoner på internett om rusbruk kan bidra til at flere opprettholder et kontrollert forhold til rusmidler.

Rusbrukende ungdommer i alle aldere utveksler erfaringer og kunnskap om dosering, kvalitet og virkninger av illegale rusmidler i diskusjonsfora på internett. Det har til nå vært liten oppmerksomhet om disse foraene, verken i allmenne debatter eller innen rusfeltet. Ved å anerkjenne den kompetansen erfaring gir, kan vi få viktige innspill til rusfeltet. Det forutsetter imidlertid at det åpnes for diskusjon uten at nulltoleranse for illegal rusbruk er grunnlag for debatten.

I arbeidet med masteravhandlingen min har jeg studert et norsk diskusjonsforum med illegale rusmidler som tema. Forskningen viser at deltakerne i rusfora er opptatt av å ha kontroll over sitt rusbruk, kunnskap om rusmidler, samt bevissthet om sine egne grunner til å bruke rusmidler. Disse faktorene, sammen med forhold som alder og modenhet, påvirker evnen til kontrollert rusbruk. Oppmerksomhet og kunnskap om faktorer som virker rusmestrende kan tenkes å bidra til at flere opprettholder et kontrollert, eller rekreasjonellt forhold til rusmidler.

Ved første øyekast kan diskusjonene i rusfora virke sjokkerende på leseren. Det kan oppleves som rene oppskrifter på hvordan man ruser seg på alt fra stueplanter til eksotiske kjemikalier. Deltakerne i diskusjonene fordeler seg over et bredt spekter av erfaringer, fra svært erfarne rusbrukere, til de med liten kunnskap om eller erfaring med rusmidler. I tillegg kommer en stor gruppe såkalte «lurkere», de som ikke deltar i diskusjonene men bare leser andres innlegg. Rusforumet er åpent, det betyr at det ikke er noen registrering knyttet til det å følge diskusjoner, kun til å delta aktivt i dem. Noen diskusjonstråder er preget av korte spørsmål og svar, mens andre har både litterære og vitenskapelige kvaliteter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Felles for diskusjonene omkring de ulike stoffene som blir diskutert i rusforumet, er at bruken av dem foregår i det vi kan kalle rekreasjonelle sammenhenger. Begrepet rekreasjonell er i seg selv kontroversielt innen rusfeltet. Rekreasjonell rusbruk henleder tankene våre på noe som hører fritida til, noe vi gjør for å slappe av, for å hente oss inn, ikke ulikt vårt forhold til og omgang med alkohol.

Den offentlige informasjon om rusmidler og forebyggingsstrategier overfor befolkningen bygger i stor grad på tanken om at all bruk av illegale rusmidler er problematisk og all bruk blir kalt for misbruk. Det skilles heller ikke mellom ulike rusmidler, bruk av hasj er i prinsippet like problematisk som bruk av heroin. Mange vil hevde at det å omtale hasj og heroin omtrent på samme måte, fører til at de som oppfatter seg som rekreasjonelle brukere av rusmidler ikke vil føle seg berørt av offentlige forebyggende strategier.

I arbeidet med å forsøke å forstå diskusjonene i rusforumet, dukket det opp et behov for et alternativ til begrepet forebygging. Forebyggingstanken forutsetter at det som skal forebygges er noe negativt som må bort. Denne definisjonsenigheten gjør det vanskelig å se på kommunikasjonen i rusfora som forebygging i tradisjonell forstand.

Diskusjonstråder som omhandler råd, veiledning og deling av opplevelser, fra erfarne mennesker til mindre erfarne, har likevel likhetstrekk til både forebygging, veiledning, eller annen pedagogisk virksomhet. Rusmestring er aktivt og handlende, og innebærer deltakelse og mobilisering av egenkraft. Rusforebygging blir gjort mot andre, rusmestring er noe vi kan gjøre selv.

Diskusjonene i rusfora kan tyde på at temaer som er viktige for mennesker som bruker rusmidler kontrollert eller rekreasjonellt ikke har plass i det offentlige rom. Det offentlige bildet av rusbruk fokuserer på den avhengige bruken og målet for forebyggende og behandlende innsatser er i stor grad avhold. Virkeligheten til deltakere i diskusjonsfora dreier seg om å finne svar på spørsmål om rusmidlenes virkning, dosering og kvalitet. De vil ha kunnskap om hvordan man kan oppnå et kontrollert eller rekreasjonellt rusbruk og de vil kjenne til risikofaktorene for å miste kontrollen.

De fleste deltakerne i rusfora framstår som rasjonelle mennesker som er opptatt av kontroll og sikkerhet rundt sine rusopplevelser. Erfarne rusbrukere tilpasser sine råd og bidrag til det rusmestringsnivået deltakerne i diskusjonene viser.

I studien fulgte jeg en diskusjonstråd, hvor en trådstarter skriver inn et spørsmål om dosering av amfetamin, for å slanke seg. Innen et døgn hadde trådstarter fått i overkant av 20 kommentarer og innspill, ingen med anbefalinger om dosering, alle med råd om andre metoder for vektreduksjon. I løpet av studieperioden besto tråden av til sammen 60 innlegg, fremdeles ingen doseringsforslag. En faktor for rusmestring er motivasjon for rusbruk. Det å slanke seg er ikke en god nok grunn til å ruse seg - altså viser trådstarter manglende evne til rusmestring. I slike tilfeller vil avhold kunne være rusforumets eneste anbefalte løsning. Rusmestring i rusfora handler altså noen ganger om den samme nulltoleransen som er grunnlaget for den offentlige ruspolitikken.

Rusmestring uttrykt i rusfora handler om å inneha kunnskap om, eller erfaring med, de faktorene som påvirker vårt forhold til rusmidler. Psykiske problemer eller kjennskap til psykisk sykdom i nær familie er eksempel på en faktor som taler mot evne til rusmestring. Forsiktighet og moderasjon blir trukket fram som elementer i et eventuelt rusbruk, i disse tilfellene. Rusfora kan derfor sees på som et alternativ til den offentlige forebyggingsplattformen for hva som kan - og ikke kan kommuniseres i opplysningsvirksomhetens og rådgivingens navn.