SJOKKFILM: Rus og dans er motoren i Gaspar Noés nye film. Video: HD/A24 Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Climax»

Rusdansen fra helvete

Gaspar Noés nye forsøk på å overgå seg selv.

FILM: Man forventer alltid sjokk og ubehag når man går inn til en film av den fransk-argentinske regissøren Gaspar Noé. Det er blitt hans varemerke. Filmen som for alvor definerte hans status som provokatør var «Irréversible» fra 2002, et skrik av en film fortalt i baklengs kronologi med en ti minutter lang voldtektsscene og nærbilder av et drap med brannslokkingsapparat. Det er filmen ingen kan glemme. Helt forjævlig, men et kunstnerisk sterkt og vellykket prosjekt.

Påtrengende

«Climax»

4 1 6

Drama

Regi:

Gaspar Noé

Skuespillere:

Sofia Boutella, Romain Guillermic

Premieredato:

8. februar 2019

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Climax»

«Mer utmattende enn inspirerende.»
Se alle anmeldelser

Å overgå det med en sexfilm i 3D kunne muligens toppe sjokkeffektene, men ubehaget i «Love» (2015) var vel mer kjedelig enn angstskapende. Gaspar Noés utforsking av seksuelle ytterligheter, av incest og vold kan føles påtrengende. Jeg vil ikke kalle det spekulativt; for det er sjeldent noe lummert på ferde. Øvelsen handler sannsynligvis mer om å provosere fram uro hos et mer og mer numment publikum.

Horrormusikal

«Climax» er forståelig nok omtalt som en form for horrormusikal. Den fikk hovedprisen i sidekonkurransen «Directors’ Fortnight» i Cannes i fjor; og det er ingen tvil om at Noé fortsatt er et sterkt navn i fransk film. På et estetisk plan er filmen først feiende flott; det er en dansefilm, spilt av profesjonelle dansere som hver på sin måte er mestere innenfor den moderne dansens ulike sjangere. De skal samles til en gruppe som skal turnere i USA og vise amerikanerne at det er franskmenn som virkelig kan danse her i verden.

Mur av støy

Det er vinter og snø, og danserne befinner seg på en nedlagt internatskole. Som i «Irréversible» innledes filmen med en slags konklusjon, idet en blødende, skrikende kvinne løper ut og faller om i snøkavet. Hun er en av danserne som har deltatt i bravurnummeret, til dunkende fransk elektronisk musikk, Daft Punk o.l. Musikken fargelegger hele filmen som en mur av støy, etter hvert akkompagnert av skrik.

Orgie

Den bollen med sangria de har lesket seg med har vært tilsatt LSD eller noe som raskt river bort fernisset av menneskelighet hos danserne. Tilbake står en flokk villdyr med tydelig Gaspar Noé-signatur. En orgie av en film, men mer utmattende enn inspirerende.

.