I DIALOG: Heldigvis er det grunn til å tro at debatten og reformen beveger seg i en ansvarlig retning, skriver artikkelforfatter. Foto: Syda Productions / Shutterstock / NTB Scanpix
I DIALOG: Heldigvis er det grunn til å tro at debatten og reformen beveger seg i en ansvarlig retning, skriver artikkelforfatter. Foto: Syda Productions / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Rus:

Rusdebatten går i riktig retning

Politietterforsker Eirik H. Sæther frykter at rusdebatten har stanset opp. Heldigvis er det grunner til å tro at den heller er på rett vei.

Meninger

Politietterforsker Eirik Husby Sæther skriver i Dagbladet at «rusdebatten har i praksis stanset opp», fordi frontene ikke lytter til hverandre. I realiteten har nok rusdebatten begynt å mykne opp.

Så sent som i forrige uke møttes flere aktører på rusfeltet til meningsutveksling ved Rusreformkonferansen i regi av Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR). Det var en klar overvekt av reformtilhengere, men forbudsfløyen var mer til stede enn tidligere – og alle snakket med hverandre.

For eksempel møtte Torbjørn Trommestad fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) opp til debatt med Bård Dyrdal fra Law Enforcement Action Partnership (LEAP). Journalist ved Politiforum, Torkjell J. Trædal, åpnet nyhetsartikkelen sin med «etter to år i skyttergravene møtes omsider reformforkjemperne og NNPF til debatt».

Trommestad opplever debattklimaet som bedre, særlig etter at frontene utvekslet meninger under Arendalsuka. NNPF har i ettertid fjernet blokkeringen av flere reformtilhengere på Twitter, deriblant jusprofessor Hans Marthinussen og jurist Dagfinn Hessen Paust, nestleder i FTR.

Politibetjent Jan Erik Bresil, leder i Oslo NNPF, takket Marthinussen på Twitter for deres møte, og ser frem til flere debatter med «mer saksfokus og mindre personfokus». NNPF og FTR har nå en god dialog, og er enig i at frislipp-legalisering er en dårlig idé.

Sæther etterlyser også mer snakk om rusbehandling og mindre snakk om straff. Her er det nok stor enighet. Rusreformen handler om å hindre rusrelaterte skader på individ og samfunn gjennom forebygging, bedre rusbehandling og skadereduserende tiltak. En murvegg mot dette arbeidet har vært rusmoralisme, straff og forbud.

Muren ser heldigvis ut til å sprekke; Regjeringens rusreformutvalg, oppnevnt tidligere i år med kjente aktører fra flere sider av debatten, har som eksplisitt formål å sikre et bedre helsetilbud til rusavhengige.

En nødvendighet blir å flytte ansvaret fra justissektoren til helsesektoren, blant annet fordi «straffeforfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting». Ingen ønsker mer av dette, og alle ønsker en ruspolitisk fremtid med hjelp til de som trenger det og lavest mulig rusrelaterte skader.

I arbeidet med dette har regjeringen fastslått at de «ikke legalisere bruk og besittelse av narkotika», fordi dette ikke er til hinder for skadereduksjon. Det er uvisst om et forbud er det beste for folkehelsen, og det kan være uklokt å forhåndsdefinere hva som er den optimale løsningen før utredningen er ferdig.

Men uansett om det er avkriminalisering eller en strengt regulert omsetning for et knippe rusmidler, så er jeg enig med Sæther at Colorados legalisering er et eksempel på uansvarlig legalisering. Heldigvis er det grunn til å tro at debatten og reformen beveger seg i en ansvarlig retning.