Rusen - roten til all kunst

Bob Marley, Jimi Hendrix, Jim Morrison og Kurt Cobain er ikke alene. Baudelaire røkte hasj, Bjørneboe drakk alkohol. Kunstnerne har til alle tider søkt inspirasjon i rusen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Van Gogh, Hans Jæger, Jimi Hendrix... Lista over kreative mennesker med et intenst forhold til rusmidler er lang.

- Nietzsche mener jo at kunst er et møte mellom rus og drøm, og rusen er for lengst blitt bakt inn i estetikken. Poenget er jo at man skal drikke for å huske. Det er viktig å sitte sammen rundt et bord og drikke og sortere erfaring og oppsummere uka, slik som i Platons «Symposion». Vi gjør for lite av dette i Norge, sier Eivind Tjønneland, førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Med all respekt: Man kan ikke skrive om alkohol på en ordentlig måte uten å forhøre seg hos oraleleganten Torkjell Berulfsen. Dette er mannen som nærmest har blitt folkekjær etter å ha laget noe så kontroversielt som programserien «Edle dråper» på NRK:

- Alkohol og kunst, sier du? Ja, du har jo historien om arkitekten og visesangeren Odd Brochmann som ble spurt om han alltid måtte drikke for å kunne framføre visene sine. «Jeg vet ikke,» svarte Brochmann, «jeg har aldri prøvd».

- Allerede i 1704 sa Ludvig Holberg etter en reise gjennom Europa at jo lenger sør han kom, jo mer edru ble menneskene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer