Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rusen - roten til all kunst

Bob Marley, Jimi Hendrix, Jim Morrison og Kurt Cobain er ikke alene. Baudelaire røkte hasj, Bjørneboe drakk alkohol. Kunstnerne har til alle tider søkt inspirasjon i rusen.

Van Gogh, Hans Jæger, Jimi Hendrix... Lista over kreative mennesker med et intenst forhold til rusmidler er lang.

- Nietzsche mener jo at kunst er et møte mellom rus og drøm, og rusen er for lengst blitt bakt inn i estetikken. Poenget er jo at man skal drikke for å huske. Det er viktig å sitte sammen rundt et bord og drikke og sortere erfaring og oppsummere uka, slik som i Platons «Symposion». Vi gjør for lite av dette i Norge, sier Eivind Tjønneland, førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Med all respekt: Man kan ikke skrive om alkohol på en ordentlig måte uten å forhøre seg hos oraleleganten Torkjell Berulfsen. Dette er mannen som nærmest har blitt folkekjær etter å ha laget noe så kontroversielt som programserien «Edle dråper» på NRK:

- Alkohol og kunst, sier du? Ja, du har jo historien om arkitekten og visesangeren Odd Brochmann som ble spurt om han alltid måtte drikke for å kunne framføre visene sine. «Jeg vet ikke,» svarte Brochmann, «jeg har aldri prøvd».

- Allerede i 1704 sa Ludvig Holberg etter en reise gjennom Europa at jo lenger sør han kom, jo mer edru ble menneskene.

Berulfsen deler dette synet.

- Hvis du ser på kartet fra Russland via Finland, Sverige, Norge, Danmark, Skottland, England og Canada, vil du finne en stripe, og i denne stripa tror jeg det er noe i lufta. Hva det er, må du spørre meteorologen Arild Mentzoni om! Alt jeg kan si, er at vi i dette området har et eskapistisk og nervøst forhold til det å drikke.

- Men hva med kunstnere og deres forhold til alkohol?

- Jeg kjenner en del folk som skriver. Disse menneskene vet jeg får en forsterket innsynsglede ved en rødvin.

TRØST I RUSEN: - Visesangeren og poeten Carl Michael Bellmans budskap i «Fredmans epsitlar» er at du i rusen skal finne mot og trøst, at livet skal leves her og nå, og at man skal ruse seg når livet blir tungt, sier doktorgradsstipendiat Trond Haugen. Mange kunstnere ser ut til å ha fulgt en slik tankegang. Van Gogh drakk for eksempel mye av de edle dråpene i flasken ved siden Haugen, Absint.Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN
TRØST I RUSEN: - Visesangeren og poeten Carl Michael Bellmans budskap i «Fredmans epsitlar» er at du i rusen skal finne mot og trøst, at livet skal leves her og nå, og at man skal ruse seg når livet blir tungt, sier doktorgradsstipendiat Trond Haugen. Mange kunstnere ser ut til å ha fulgt en slik tankegang. Van Gogh drakk for eksempel mye av de edle dråpene i flasken ved siden Haugen, Absint.Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN Vis mer

- Du er selv historieforteller. Finner du inspirasjon i alkoholen?

- Jeg skriver manus til mine programmer om natta med BBC World på tv-en og en Upper Ten med is på bordet. Jeg liker de muntre pling av en isterning, sier livsnyteren Torkjell Berulfsen.

- Samtidig går jeg en tur i mitt eget hode. Poenget er jo at man skal trives.

Rusens historie

I dag kommer poeter, malere og skuespillere ganske sikkert til å ta seg et glass eller fem i håp om å finne en spore til noe stort.

- Dionysos var jo på 400-tallet f.Kr. en av opphavsmennene til diktekunsten i Hellas, sier Bjørn Qviller, som har skrevet boka «Rusens historie».

- Men vi må fram til romantikken for å finne et språk som beskriver rus-opplevelsen, som for eksempel i Thomas De Quinceys «Confessions of an English opium-eater».

For professor Qviller er alkohol svært viktig. Ja, rusmidler generelt spiller en stor rolle når Qviller ser på fortida. Hvordan europeerne ville levd uten en rusmiddelhistorie, er ikke lett å si. Rett og slett fordi det ikke eksisterer rusfrie kulturer å sammenlikne med.

- Det finnes få høykulturer uten rusmidler. I polare strøk, hvor forholdene for dyrking av jorda ikke er til stede, danser de seg bortenfor smertegrensa slik at det utvikles endorfiner. Dette gir en rus som minner om morfinrus. Jeg klarer rett og slett ikke å forestille meg en kultur uten rusmidler.

Selv om Bjørn Qviller er historiker, har han også gjort seg noen tanker om dagens bruk av stimulerende midler. Han mener at myten om den rødvin-drikkende kunstneren har mye sannhet i seg.

- Norske kunstnere drikker langt mer enn resten av befolkningen. Mye av pengene deres forsvinner i alkoholforbruket, men dette gjelder jo i Dagbladets redaksjon også. Ta Johan Borgen, for eksempel: Jeg er sikker på at du kunne satt fyr på hodet hans!

Den avdøde Johan Borgen var i så fall i godt selskap. Lista over alkoholiserte eller narkomane kunstnere er lang. Ta Bellman, for eksempel: Den svenske visesangeren og poeten ble vel aldri kjent for å spytte i glasset?

Spørsmålet går til doktorgradsstipendiat Trond Haugen ved Universitetet i Oslo. Haugen skriver for tida avhandling om «Fredmans epistlar», Carl Michael Bellmans viktigste verk:

Alkoholiker?

- Om Bellman var alkoholiker, er en diskusjon i seg selv. Personlig har jeg vanskelig for å tro at en mann med en så utrolig stor produksjon som Bellman var alkoholiker.

«Fredmans epistlar» handler om et alkoholikermiljø i Stockholm på 1700-tallet.

- Dette er Bellmans hovedverk og ble første gang publisert i 1790. Hovedpersonen er den fiktive Fredman, en «namnkunnig Urmakare i Stockholm». Fredman var en brennevinets apostel som dro rundt på kroene i Stockholm.

Haugen tror at det viktigste for Bellman var vissheten om at vi alle kommer til å dø.

- Bellman har en innsikt om at man er forgjengelig, og at man må leve her og nå. Han slår et slag for den positive livsbejaelsen, men innsikten om forgjengeligheten krever også at man må drikke for å glemme at vi er forgjengelige.

Tørste jazzere

Odd Børretzen skrev i sin tid boka «Berus eder!», men angrer litt på det i dag. Også han blir skremt av historier om 14-åringer som er fulle tre ganger i uka.

Men har han selv opplevd et glass som direkte inspirerende?

- Det kan hende, men sjelden direkte. Kanskje blir jeg litt mer fantasifull av alkohol, men jeg kan ikke huske å ha skrevet noe med et glass ved siden av meg. Det må i så fall bare ha vært noen notater. Jeg har ingen tro på at man får gjort noe hvis man går rundt og er dritings. Dessuten hadde jeg en ganske streng oppdragelse.

Mannen med tresnekkehjertet har vanket i kulturelle kretser i mange år, og har selv opplevd kunstnere med høyt alkoholforbruk.

- For 20- 30 år siden var det en jazzmusikerromantikk som hadde sine forbilder i de amerikanske jazzmusikerne. Nå er menneskene i det norske jazzmiljøet forsiktige, de skal jo «spelle» bra. Den gamle tida er over, og disse kunstnerne er i dag nyktre og arbeidsomme. Jazzmusikerne er blitt ordentlige mennesker, og det er ikke noe galt i det.

TRØST I RUSEN: - Visesangeren og poeten Carl Michael Bellmans budskap i «Fredmans epsitlar» er at du i rusen skal finne mot og trøst, at livet skal leves her og nå, og at man skal ruse seg når livet blir tungt, sier doktorgradsstipendiat Trond Haugen. Mange kunstnere ser ut til å ha fulgt en slik tankegang. Van Gogh drakk for eksempel mye av de edle dråpene i flasken ved siden Haugen, Absint.Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media