Rush

Dette er Trondheims best plasserte 80-tallsnostalgikere, som med «Rush» har truffet nivåplanken til spilleflinke og melodisterke heavyband som Queensryche og Savatage.

Valhalla innfrir delvis med dyktige musikere og viljesterke egenskaper, men helhetsinntrykket trekkes ned av et par essensielle elementer: Pregløs vokal, for mange identitetsløse og «flate» låter, og sist, men ikke minst, bruken av metaforer i tekstene. Billedlige beskrivelser er greit nok det, men noen burde snart utgi en klisjéordbok med et kapittel som heter «Oppbrukt. Styr unna».

Når det er sagt, enkelte låter, som «Noman» og «Spacegod», holder likevel mål til det de er ment å være.