Rusk i maskineriet

«Transformers: Age of Extinction» knuser både storbyer og manus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Det er to sider ved «Transformers: Age of Extinction» som er mildt underholdende. Det ene er å se de svære robotene gjøre seg om til biler og helikoptre og så til roboter igjen, med andre ord akkurat dét som var gøy med lekene filmen er bygget på.

Det andre er den alltid severdige Stanley Tucci i en pigg birolle som bjeffende, Steve Jobs-aktig teknomogul i ferd med å knekke koden for å bygge en transformer fra bunnen.

Dualit-mixmastere Dessverre er det for lite av begge deler i denne fjerde filmen om de snille romrobotene Autobots og de slemme romrobotene Decepticons, og menneskene som kommer i veien for dem.

Derimot hengir regissør Michael Bay seg lykkelig til sin hang til froskeperspektiv, sakte film, flammehav, dypt smertefulle forsøk på humor, og storbyer som legges i grus mens skyskraperbiter flyr lerretskantimellom og noe som ser ut som forvokste Dualit-mixmastere prøver å knuse hverandre.

Svake mennesker Robotgalleriet, hvis det er riktig ord, utvides til bristepunktet med stadig nye mekaniske livsformer mens presongalleriet går for manusmessig lut og kaldt vann.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer