DEBATT

Ruspolitikk:

Rusmiddeltesting på festivaler redder liv

Fordi forbudet har gitt oss utrygge rusmidler.

PILLETESTING: Å tilby «pilletesting» handler om å bevisstgjøre ungdommene om at rusmidlene kan være forfalskninger og om å komme i posisjon til å snakke med dem om risikoen ved bruk av illegale stoffer, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
PILLETESTING: Å tilby «pilletesting» handler om å bevisstgjøre ungdommene om at rusmidlene kan være forfalskninger og om å komme i posisjon til å snakke med dem om risikoen ved bruk av illegale stoffer, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det finnes neppe en legaliseringstilhenger som kjenner seg igjen i Øystein Schjetnes karakteristikker når han påstår at vi reagerer med «raseri og panikk» fordi han etterlyser adekvat rusinformasjon i skolen. Vi har all grunn til å ønske mer kunnskap om rusmidler inn i skolen. Men Schjetne ønsker mer skremselspropaganda, blant annet om reformbevegelsens motiver.

Når Schjetne sier at «et forbud mot narkotika må gis legitimitet ved at staten tar oppgaven med kontinuerlig å informere om bakgrunnen for loven», vil vi minne om at tilnærmingen allerede har vært prøvd med det resultat at de unge har mistet tilliten til de voksnes informasjon, særlig når det gjelder cannabis. I dag ser de til andre stoffer, og det samme tillitsproblemet består.

Å informere om den reelle bakgrunnen for loven, vil neppe tjene Schjetnes sak. Den over 100 år gamle forbudspolitikken bygget nemlig på fordommer mot kinesere, afroamerikanere og meksikanere, som ble assosiert med henholdsvis opium, cannabis og kokain.

Forbudet ble innført av hvite menn fordi hardtarbeidende innvandrere var populære på arbeidsmarkedet og fordi disse rusmidlene visstnok fikk mennene til å innbille seg at de var like bra som hvite menn og gjorde dem så freidige at de våget å se på hvite kvinner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer