Jeg bruker andre rusmidler enn alkohol. Jeg misbruker ikke. Jeg bruker bare. Av og til. Ikke ofte. Som en bruker er jeg imidlertid hindret fra å delta i debatten med åpen stemme fordi mine livsstilsvalg har gjort meg til kriminell. Jeg har blitt kriminell på grunn av en lov jeg mener er uetisk. Min egen adferd har også problemer ved seg. Men det hadde den ikke trengt å ha.

Jeg er en veltilpasset, arbeidende, pliktoppfyllende samfunnsborger. Har lagt ned talløse timer i frivillighet, er politisk aktiv og har verv i flere organisasjoner. Jeg er lykkelig. Når jeg velger å bruke rusmidler er det fordi det gir livet mitt enda mer kvalitet. Det gir meg nye perspektiver. Noen av stoffene jeg har prøvd, som MDMA, har gjort meg til et bedre menneske. Stoffet gjør meg mer empatisk. Jeg blir nesten forelsket i alle rundt meg.

Doserer jeg riktig er jeg helt klar og mentalt tilstede, og husker alt når rusen avtar. Jeg har opplevd å være en varmere og mer inkluderende versjon av meg selv, og jeg husker effekten det hadde på de rundt meg. Nå strekker jeg meg etter å være den personen også til hverdags. Jeg smiler mer til fremmede enn jeg gjorde før. Det å utforske ulike sinnstilstander i godt selskap er faktisk en givende aktivitet.