Rusningstrafik

Lars Winnerbäck tar fryktelig feil når han i åpningssporet på denne plata omtaler seg selv som «En av alla dom».

Sammen med bl.a. Stefan Sundström, som han nylig varmet opp for i Oslo, representerer Winnerbäck en fornyelse av den svenske vise- og visepoptradisjonen. Samtidig som det er klare paralleller til 70-tallets progressive «musikrörelse», høres han tidvis ut som en Lisa Ekdahl med hår på brøstet. Og den enkle, men suverene åpningslåta limer seg til hjernebarken akkurat som hennes «Vem vet» gjorde. Winnerbäcks funderende tekster kan handle om fremmedgjøring, rotløshet og motløshet - like selvfølgelig som de kan være refsende innlegg i samfunnsdebatten eller vakre naturskildringer. Arrangementene er lekre, enten Winnerbäcks stemme følges av hans egen kassegitar eller bandet fyller ut med trommer, cello, fele og «urinstrumentene» blokkføyte og tamburin.