Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Rusreform

Ruspolitikken skal endelig bli mer human

Senterpartiet og Norsk Narkotikapolitiforening bør støtte regjeringens rusreform.

LØSER IKKE ALT: Avkriminalisering løser ikke problemene ved et illegalt marked, men det bøter på hovedproblemet: Justissektorens trakassering, stigmatisering og forverring av livssituasjonen til mennesker som ofte ikke skader annet enn egen helse, skriver kronikkforfatteren. Foto: AlainJocard / AFP / NTB Scanpix
LØSER IKKE ALT: Avkriminalisering løser ikke problemene ved et illegalt marked, men det bøter på hovedproblemet: Justissektorens trakassering, stigmatisering og forverring av livssituasjonen til mennesker som ofte ikke skader annet enn egen helse, skriver kronikkforfatteren. Foto: AlainJocard / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Carl-Erik Grimstad
Carl-Erik Grimstad Vis mer

Både Geir Pollestad og Norsk narkotikapolitiforening NNPF forsøker å spre frykt om regjeringens rusreform – der befatning med illegale rusmidler til eget bruk vil bli et sivilrettslig lovbrudd, og de med rusproblemer skal få tilbud om hjelp. De gir inntrykk av at reformen er årsak til økningen i rusmiddelbruk vi nå ser blant unge, og at den baner vei for legalisering.

Påstandene er uten belegg og spiller på frykt og uvitenhet.

Den varslede rusreformen, som er en avkriminalisering, er i tråd med gjeldende anbefalinger fra samtlige 31 FN-byråer inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs Narkotikakontor (UNODC), Straffelovkommisjonen og ledende medisinske fagtidsskrift. Den støttes også av et samlet norsk rusfelt, inkludert Actis og Blå Kors.

Forskning viser at avkriminalisering ikke fører til mer rusmiddelbruk blant unge, men kan gjøre brukere mindre redde for å søke hjelp. Motstand mot avkriminalisering har med andre ord null faglig grunnlag.

Enkelte vil ha oss til å tro at den store økningen i rusmiddelbruk vi ser blant unge, skyldes varselet om avkriminalisering. Det er tvilsomt, siden gjennomført avkriminalisering ikke har ført til økt bruk blant unge. Folkehelseinstituttet uttalte tvert imot nylig at rusmiddelbruken må forventes å øke betydelig framover uavhengig av politikken vi vedtar. Dette fordi rusmidler som cannabis er i ferd med å normaliseres i en globalisert verden, mens de illegale produksjons- og distribusjonsmetodene blir stadig mer effektive.

Ifølge Folkehelseinstituttet økte antallet pasienter med cannabis som hovedproblem med 40 prosent i perioden 2009-2014, lenge før det politiske Norge i det hele tatt diskuterte avkriminalisering – og i hvert fall ikke støttet Venstre i sitt syn.

ESPAD-undersøkelsen viser at norske tiendeklassingers villighet til å prøve cannabis økte betydelig fra 2007 til 2015, uten at bruken økte. Mens en fjerdedel sa seg villige til å prøve stoffet i 2007, var dette blitt en tredjedel i 2015 – året før avkriminalisering ble aktuelt i Norge.

At bruk blant unge først nå øker, skyldes neppe en holdningsendring som for lengst har skjedd, men heller at stoffet er blitt mer tilgjengelig for de yngste. Ungdata-undersøkelsen tyder på dette: Andelen ungdomsskoleelever som svarte at de var blitt tilbudt cannabis, økte med mer enn 50 prosent fra 2015 til 2018 etter å ha ligget stabilt lenge. Trolig har framveksten av salg via sosiale medier bidratt til denne utviklingen.

Frykten reformmotstanderne spiller mest på, er at avkriminalisering skal føre til «regulering» – at myndighetene tar kontroll over omsetningen, med krav til innhold og aldersgrenser.

Debatten om det illegale markedet er riktignok viktig, og den vil neppe bli mindre påtrengende når flere land går inn for regulert salg av cannabis og andre stoffer. Den har likevel lite å gjøre med avkriminalisering – som verken er nødvendig eller engang fordelaktig hvis raskest mulig regulering er målet. «Avkriminalisering» betyr at vi ikke lenger skal straffe folk for å bruke rusmidler, etter modell fra Portugals rusreform. I Portugal har antall injiserende stoffbrukere blitt halvert, overdosedødsfall er sjeldne og bruk av ulovlige rusmidler er ikke høyere enn i sammenliknbare land.

Avkriminalisering ble aldri vedtatt i Canada, som har gjennomført den mest omfattende reguleringen av cannabis hittil. Da de, som første G8-land, regulerte, var det hovedsakelig som et helsetiltak for å stoppe økende cannabisbruk blant ungdom. Samtidig er oppslutningen om legalisering fortsatt lav i land som Portugal og Tsjekkia, som har hatt avkriminaliseringspolitikk i lang tid.

Sjansen er liten for at Norge med det aller første vil gjennomføre en ny, omfattende reform som gjør store deler av arbeidet med den forrige overflødig. Avkriminalisering løser ikke problemene ved et illegalt marked, men gjør dem heller ikke større, samtidig som det bøter på hovedproblemet: Justissektorens trakassering, stigmatisering og forverring av livssituasjonen til mennesker som ofte ikke skader annet enn egen helse. Mange av dem som kritiserer dagens politikk, vil trolig se seg fornøyd med en slik løsning.

Det er mange grunner til å vurdere regulering av rusmidler som i dag er forbudt – og til bekymring for noen av konsekvensene det kan få. Samtidig vil regulering neppe kunne velges bort for all framtid, gitt dagens utvikling.

Vi bør følge nøye med på erfaringene andre land gjør seg, og bruke tid på å vurdere hva som vil være beste løsning for Norge. Noe vet vi allerede: En fersk og svært omfattende helseundersøkelse fra Montana State University så på statlige undersøkelser blant 1,4 millioner amerikanske tenåringer mellom 1993 og 2017. Mens cannabisbruk gikk opp generelt blant amerikansk ungdom, var det ti prosent mindre sannsynlig at unge brukte cannabis i de ti statene hvor salget var regulert av myndighetene.

Å fortsatt kriminalisere en stadig større andel av befolkningen mens vi ser på andre lands resultater, vil ikke bare medføre en uakseptabel mengde unødig lidelse, men skape en trykkokereffekt som kan tvinge gjennom større endringer før de er ferdig gjennomtenkt. I dag kommer anbefalingene til regjeringens rusreform, norsk ruspolitikk skal endelig flyttes i en mer human retning.