DEBATT: Et lite tilbakeblikk på offentlig debatt.  Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
DEBATT: Et lite tilbakeblikk på offentlig debatt. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Ruspolitisk språkberikelse

Politikere som setter spor etter seg.

Meninger

Det er ikke alle politikere forunt å få sitt navn foreviget i språket. Å bli husket for sitt bidrag. De som får det til er gjerne storheter som Gro med sin grodag. Eller Kleppe-pakka, etter Per Kleppes tiltak for å få lønnsoppgjør til å gå opp med mindre konflikt. Videre ut i verden finner vi Reaganomics og Abenomics, og også Obamacare. Men det finnes de som påvirker oss dødelige på mindre vis i det daglige liv også.

Et godt eksempel er Brustad-bua. Et slags smutthull i et forsøk på å unnta kiosker og bensinstasjoner fra åpningstidsreglene ved å definere en «kiosk» delvis som butikk med areal under 100 kvadratmeter. Lovforslaget som førte til denne regelen ble lagt fram av Sylvia Brustad. Og det norske folk lar ikke noe så norrønt som mulighet for bokstavrim gå fra seg. Brustad-bua var født.

En annen politiker som har blitt utsatt for nordmenns språkglede er Bergfrid Fjose, som på 70-tallet tjente som sosialminister, og som i kraft av sitt embete sto i midten av en (i ettertid besynderlig) ruspolitisk debatt ...

På polet pleide de nemlig møysommelig pakke inn flaskene og legge dem i papirposer. Men denne prosessen førte til økte køer. Noe måtte gjøres. Noe kontroversielt. Bæreposer ble innført.

Den observante leser ser øyeblikkelig et lingvistisk mulighetsrom. Og det ble fylt. «Fjose-posen» var født. Problemet med posene var dette: Posen var grå og ment å være nøytral. Men ulempen med dette var at det ikke var noen andre like nøytrale poser. Innholdet ble med andre ord godt reklamert.

For å komme unna reklameringen begynte polet med mange ulike farger på posene. Fordelt tilfeldig på de ulike polutsalgene. Da ble det debatt om at ikke fargene var for gjenkjennelige uansett, eller bare at de valgte pastellene var stygge. Nå i disse polpose-bærenett-tidene er vi på vei til å miste Fjose-posen. Språket blir mindre rikt. Vi må finne en etterfølger.

At teppene ute på stolene utenfor puber ikke har fått et navn som rimer med «Dagfinn» eller «Høybråten» enda begynner for eksempel å bli flaut. Det er på tide med en aksjon. Gode forslag tas i mot med takk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook