Russ isk trål-maskepi

Hans-Wilhelm Steinfeld beskriver fiskerisektoren i Murmansk som et røverreir med utbredt korrupsjon etter at de nye oligarkene tilranet seg trålflåten og fiskekvotene etter 1991.

DET ER 15 ÅR SIDEN den sovjetiske statsminister Nikolaj Rysjkov klagde til meg rett før jul i 1990 og sa at hvis ikke den øverste Kreml-ledelsen var på kontoret 18 timer i døgnet, gikk alt galt i samfunnet. «Elektron»-saken viser at styrings-paralysen er like sterk, men diagnosen er endret, og da slik: Sentralmakten ble marginalisert under President Boris Jeltsin. President Putin har ikke klart å endre på dette. For 15 år siden var nordflåtesjefen og lederen for den statlige fiskegiganten «Sevryba» den mektigste mann i Murmansk. Verken de eller deres undersåtter ville drømt om forsettlig å stelle istand en skandale à la «Elektron» uten forhåndsklarering med sentrale myndigheter i Moskva! Uaktsomt kunne alt skje. For 15 år siden fjetret en debattant i Kreml oss da det blåste som verst i Kreml-debatten med å si at Sovjetunionen var verdens eneste land med den uforutsigbare fortid, og hva da med fremtiden? At Russland som gammel politistat skulle bli så til de grader uregjerlig, trodde selv ikke denne signatur med 15 års botid i Moskva den gang. Nå er statsapparatet nokså gjennom-korrumpert, og fiskeribransjen er kriminalisert over mastetoppen.

RUSSISK KYSTVAKT sorterte under KGB som nå heter FSB. En kjapp titt på de russiske doms-arkivene viser en serie høyere og midlere sjefer i den maritime del av russisk kystvakt som er straffedømt for å ta imot svære bestikkelser bare de siste fem år. Det gjelder særlig på Stillehavskysten, som lenge var styrt av den senere fiskeriminister Jevgenij Nazdratenko. Kystvakten ble korrumpert av de nye fiskeri-oligarkene. Norske myndigheter kan ikke uten videre regne med at de strukturer som Norge må snakke med på russisk side er bona fide. Tenk, ofte har ikke russisk kystvakt hatt penger til bunkers! Derfor har ikke russisk kystvakt seilt i Svalbardsonen heller. Bevares, selv Nordflåten ligger ved kai! Lønnsutbetalingene har ofte kommet et halvår på etterskudd både i marinen og kystvakten. Og når staten er fattig, før byråkratiet seg selv. Også Christian IV visste dèt. Privatiseringen av trålflåten og fiskekvotene skjedde på samme røverbasis som ellers i russisk næringsliv etter 1991. De nye fiskeoligarkene overtok matmors-rollen fra KGB for mang en ansvarlig i kystvaktsystemet. Murmansk ble litt av et røverreir. Først forsvant de russiske fiskeleveransene fra russiske havner. De ble landet i Norge fra 1992. Minst én milliard kroner ble unndratt beskatning i Norge som følge av disse fiskeleveransene før 1994, mente daværende Økokrimsjef Lars Oftedal Broch. Dette var tema for årsmøtet til norske statsadvokater i Riksadvokatens regi i Tromsø på den tiden. Og denne «Kilroy was there», som foredragsholder om de russiske tilstander vi fortsatt står overfor og dèt i økende grad!

Artikkelen fortsetter under annonsen

DA NORSKE MYNDIGHETER viste interesse for skatte-unndragelsene, seilte de russiske trålerne bare videre til Sør-Europa, hvor fisken landes i dag. For tre år siden beskrev dagens viseguvernør i Murmansk, Vjàtsjeslav Zilànov, den nøye sammenhengen mellom russisk tjuvfiske i Barentshavet med ordene «Herman Grefs Fiske-casino». Herman Gref er fortsatt Vladimir Putins næringsminister. Zilanov var fiskeriminister både i Sovjetunionen og i Russland, han er sivilt fortsatt professor med bioforvaltning i Barentshavet som speciàle, og var i 25 år co-formann i den norsk-russiske blandede fiskerikommisjon, som møtes neste uke i kjølvannet av «Elektron». Hele Norges fiskeri-byråkrati kjenner ham intimt som «en hvit mann», og med rette. Zilanov mener at russiske fiskere tvinges ut i gjeld fordi de må låne penger til blodrente for å kjøpe trålkvoter på børs. Derfor tjuvfisker de. Zilanov peker på at kjøp av en kvote fisk som fortsatt står i vann, er russisk fiskeri-rulett. Verken han eller daværende fiskeriminister Jevgenij Nazdratenko nølte med å karakterisere de russiske fiskehavnene som et røverreir, og Zilanov gjorde det i Dagsrevyen den 17.mars 2002.

DEN GANG FORTALTE også sjefen for det privatiserte fiskekollektivbruket «Mùrmanskij rybnij kolkhoz» hvor ille det var blitt i Murmansk havn. Aleksandr Tsjitsui hadde vært trålskipper i 20 år, og sa: Hvis en av hans trålere leverte fisk i Vardø, kostet det 300 dollar, for det var lostariffen i Norge. Et anløp for å lande fisk i Murmansk kostet 15 000 dollar, og forklares blant annet slik: Fra gammalt av tok sovjetiske fabrikktrålere enorme ismengder med seg i rommene på et tokt mellom Svalbard og Bjørnøya. For de visste aldri hvor mange uker de måtte ligge på reden i Murmansk før de fikk losset. Ofte råtnet fisken og så mye som 25 prosent av oppfiskete kvoter ble brent med solarolje på taigaen for 25 år siden. Avtakskapasiteten ble bedre etter hvert, men gammel vane er vond å vende. Så fortsatt tar russiske fiskere med seg for mye is. Når de vender hjem, tvinges de til fortolle isen inn igjen i Russland til blodpris. Slik skaper det korrupte byråkrat inntekter for seg selv. Videre fortalte sjefen for det vi kan oversette med «Murmansk fiskebruk» hvordan det korrupte havnevesenet snylter på dem, selv når de fisker utenfor Vesta-Afrika: Da er Kanariøynene nærmeste havn for trålerne. Dit kommer havneinspektører med kone og barn flygende på 1.klasse fra Murmansk for å inspisere at taukveilene ligger riktig på tråldekkene. Og betaler ikke rederiet feriereisen, hevner byråkrati-helvetet seg hjemme i Murmansk, sa Aleksandr Tsjitsjui.

DE SISTE 15 ÅR har russerne protestert mot både norsk styre på Svalbard og i fiskerivernesonen rundt Svalbard. På Svalbard mener russerne Norge selvbestaltet slenger miljøvernkortet i fjeset på dem om de vil bygge en veibit i sine utmål. Til sjøs påstår russiske fiskere og fiskeripresse at norske myndigheter lar nordmennene fiske opp sitt, og så innføres fiskestopp før de rekker frem. Langt flere enn russiske fiskeoligarker mener Norge prøver å presse russerne ut av Svalbard-regionen. Norge har i dag hånd om 30% av Europas kontinentalsokkel. Danmarks utenriksminister Uffe Ellemann Jensen sa til utenriksminister Thorvald Stoltenberg tidlig på 1990-tallet, at «dere nordmenn er de verste kystserbere i Europa!». Ingen land støtter Norges ambisiøse havrettsyn. Det sa kompetente folk på norsk UDs årsmøte for ambassadørene 26/8-2005. Ingen stat anerkjenner vår Svalbard-sone. NUPI-direktør Sverre Lodgaard sier at ingen vil synes synd på Norge hvis noen kapper land til sjøs på vår bekostning. Regionutvalgets leder Johan P. Barlindhaug advarer om at Norge kan miste kontrollen over norsk økonomisk sone fordi Norge er for lite utvinningsoffensiv, ikke minst under havbunnen i nord. Russland mener Norge er selvbestaltet politi i Svalbardsonen. slikt vil prege dagsorden når utenriksminister Jonas Gahr Støre og Utenriksminister Sergej Lavrov nå møtes.