Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Russefeiring er positiv galskap

Russefeiringen er en planlagt normløshet, men med regler og lover som russen selv har definert. Dette er ungdommenes vei ut av en meningsløs, nihilistisk, verden der de gjennom en aktiv prosess trosser pekefingeren fra det etablerte samfunnet - og setter sine egne grenser.

STØYNIVÅET er igjen høyt. I takt med at volumknappen på de rullende diskotekene skrues opp, blir russefeiringen et sentralt tema i mediene. Diskusjonen munner nesten uten unntak ut i et talerør for kritiske røster om hvordan russefeiringen blir gjennomført og hvordan den historisk er blitt mer og mer uspiselig. Vi kan lese om hvordan denne feiringen preges av et stort pengeforbruk, stort alkoholinntak og generelt av et stort moralsk forfall. Og vi hører om en bekymret foreldregenerasjonen som setter fokus på konsekvensene av denne feiringen og uttrykker frykt for sine barns ve og vel, og for den kommende eksamenstiden.

Vår forskning på russefeiring, som et positivt bidrag til ungdomskulturen, har fått så stor oppmerksomhet også i mediene den siste tiden. I vår forskning ved Høgskolen i Lillehammer fulgte vi russen ved en mellomstor videregående skole i en norsk småby fra august til begynnelsen av juni. Det er selvfølgelig problematisk å generalisere vår opplevelse av russefeiringen, men vi føler likevel at vi har grunnlag nok til å belyse den positive galskapen ved denne tradisjonen.

Det er farer og problemer knyttet til den russefeiringen. Men i stedet for å sette fokus på farene, ønsker vi heller å se på de mulighetene som ligger i en slik markering av avslutningen på et 13-årig skoleløp. Russefeiringen er sunt, det er en manifestering av livsglede og en vilje til å ta tak i verden rundt seg med et mål om å skape en feiring som trosser de vedtatte sannhetene i samfunnet.

RUSSEFEIRINGEN SLIK VI har forsket på den og tolket den, inneholder minst to elementer som vi mener det er viktig å bevare. Først og fremst er russefeiringen en videreføring av en tradisjon som markerer overgangen fra barn/ungdomsliv til et voksenliv.

Kritikerne vil hevde at tradisjonen er forlatt og at dagens russefeiring overhodet ikke ligner den feiringen de selv var med på for 20 eller 30 år siden. Denne observasjonen er helt sikkert korrekt, men det man der glemmer, er at samfunnet for øvrig heller ikke er det samme. Tradisjonene tilpasser seg samfunnsutviklingen, så i stedet for å være konserverende er russefeiringen nyskapende. Pengegaloppen og de stadig mer utfordrende knutekravene er tegn på denne utviklingen. I seg selv er pengebruken og knutekravene ikke nødvendigvis positive, men sett i en større sammenheng mener vi denne nyskapende prosessen kan tolkes som et sunnhetstegn innen ungdomskulturen.

Et stort samfunnsproblem i dag er ungdommens opplevelse av at verden fremstår som uten mening, uten retning og uten mål - med andre ord er vi vitne til en utbredt nihilisme. En følge av denne nihilismen er et økende innslag av mennesker med psykiske problemer - noe vi ikke minst ser tegn på innen ungdomsgruppene og unge voksne.

FILOSOFEN Nietzsche mente at veien ut av denne nihilistiske tilstanden går gjennom en aktiv handling der mennesket selv definerer og finner sine normer og verdier i en ellers nihilistisk verden.

Russefeiringen kan virke normløs og ute av kontroll, men går vi dypere inn i hvordan feiringen utspiller seg, ser vi tydelige tegn på regler og lover. Russefeiringen er en planlagt normløshet, men med regler og lover som russen selv har definert og som den også følger. Dette er ungdommenes vei ut av en meningsløs, nihilistisk, verden, der de gjennom en aktiv prosess trosser pekefingeren fra det etablerte samfunnet og setter sine egne grenser.

Det er som Nietzsche beskriver det, en blivende positiv prosess i motsetning til en værende konserverende situasjon. Russefeiringen blir på denne måten en arena der ungdommen kan utfordre seg selv i jakten på hvem man egentlig er. Ideen med å bytte ut den norske russefeiringen med den amerikanske Proms-tradisjonen, slik som Per Wiggo Richardsen foreslår i Aftenposten (4. 05) blir dermed paradoksal. Mens de amerikanske High School-elevene forsøker å etterligne den etablerte overklassen, er målsetningen med den norske russeferingen å bryte med de etablerte samfunnsstrukturene og kun etterligne selg selv.

DET ANDRE viktige aspektet ved den norske russefeiringen er knyttet til læring i et sosialt fellesskap. Årets russ har gjennomført et utdannelsesløp som i stor grad skulle tatt utgangspunkt i ulike prosjektarbeid og problem-baserte læringsmetoder. Om de ulike skolene har fått til denne typen undervisning, er for oss ukjent, men russefeiringen som tradisjon er ikke noe annet enn en lang rekke av prosjekter og problemer som må løses - og de må løses i fellesskap.

Problemene som må løses blir heller ikke mindre av at russen møter motstand fra voksenverdenen. Skal russen følge sine tradisjoner, er det en hel rekke av aktiviteter som må fullføres. Grisefest, revy, avis, russebil og 17. maitog er bare noen av de aktivitetene som russen må planlegge å gjennomføre for å få en vellykket feiring.

Sikkerhetsnettet som skolen og foreldre utgjør, blir nå løsnet, og mange av de unge må for første gang i livet ta store avgjørelser. De har ansvar i forhold til de tradisjonene som russefeiringen bygger på og i relasjoner til andre russ. Fallhøyden er stor for dem som ikke greier å ta ansvar - og dette virker skjerpende. På denne måten blir russefeiringen og de mange aktivitetene en pekepinn på hva ungdommen kan forvente av krav og utfordringer senere i livet - i det voksne livet.

RUSSEFEIRINGEN har overtatt for konfirmasjonen som en markering, et overgangsritual, fra ungdom til voksen. Denne feiringen, som livet for øvrig, inneholder uten tvil en risiko. Men risikoen kan reduseres gjennom de erfaringene og de grensene som ungdommene i fellesskap opplever og setter. Oppslag i mediene den siste tiden forteller oss om groteske knuteregler, om voldtekter og hasardiøs bilkjøring. Beskyldningene mot russen er mange, men spør vi russen selv uttrykker den avsky og dyp kritikk av denne typen atferd. I vårt møte med russen så vi hvordan de var opptatt av å ta vare på hverandre. De lærte samhold og gjorde en kollektiv erfaring som de senere vil kunne reflektere over og fungere som normgivende i deres søken etter mening og normer senere i livet.

Vår konklusjon er at russen gir et positivt bidrag til ungdomskulturen. Fortsetter vi voksne med å kritisere og yte motstand til denne store festen, vil russefeiringen fortsette å utvikle seg å blomstre som ungdommenes svar på de voksnes kritikk. Faren ligger i at vi voksne i for stor grad engasjerer oss i feiringen og hjelper russen i deres planlegging. Skulle dette skje i stort omfang, vil ungdommene miste kontrollen over tradisjonen, og meningen med feiringen forsvinne.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling