BEKYMRET FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN:  - Det er noe alvorlig galt med hvordan vi alle forholder oss til seksualitet i offentligheten, skriver Werner Wedel (tidligere kjent som Rocco) i anledning debatten om russefeiringen. Foto: wernerwedel.no
BEKYMRET FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN: - Det er noe alvorlig galt med hvordan vi alle forholder oss til seksualitet i offentligheten, skriver Werner Wedel (tidligere kjent som Rocco) i anledning debatten om russefeiringen. Foto: wernerwedel.noVis mer

Russens holdningsproblemer bør ikke møtes med musikkanmeldelser

Den bør møtes med alvor.

Meninger

Det er det samme hvert år. Blåveisen får knapt titte mot solen før spaltene fylles med det aller siste av russens krumspring. Og like sikkert som i fjor vil foreldre, lektorer og sokneprester rette pekefingeren mens de rystende på hodet ikke kan tro hva de hører om ungdommen nu til dags. Som om fenomenet er noe nytt under solen. «Historieløshet» er et begrep som kommer til sin fulle rett.

Da VG i 2004 kunne melde om at 26 russejenter ønsket å delta i en pornofilm skulle man tro at toppen var nådd. I den påfølgende tiden og årene etter økte derimot interessen fra opprørske, eventyrlystne russ med ønske om å delta på noe som sjokkerte mer enn året før. Norsk media var ikke noe bedre, å selge synd og skam til vettskremte foreldre er åpenbart god butikk. Man trenger ikke være professor i samfunnsvitenskap for å forstå at russen ønsker å tøye grenser. Dette behovet for å sjokkere har gitt utslag på flere måter. Er man ikke statist i pornofilm, så er det nok av hjernedøde russeknuter eller potensielt vanvittig pengeforbruk. Det er derimot viktig å huske at dette statusjaget nødvendigvis ikke betyr at alt som russen ytrer utad reflekterer virkeligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men virkeligheten kan også være langt mer kritikkverdig. Nei, jeg tenker ikke på at russen gjennom sangtekster utfordrer det skjøre korthuset som er norsk likestillingskrig. Russens valg og handlingsmønster reflekterer noe langt mer alvorlig - nemlig den generelle samfunnsutviklingen. Det er noe alvorlig galt med hvordan vi alle forholder oss til seksualitet i offentligheten. Jeg skal ikke kaste den første stein, jeg har tross alt tjent flere millioner på nettopp denne trenden. Men på et eller annet tidspunkt må man si ifra. Hvis man ser på utviklingen som media og reklame har hatt etter at internett ble introdusert som allemannseie på starten av 2000-tallet, så viser den at pornografi gjennom reklame og media gjerne overgår seg selv i å sjokkere. På så måte følger norske mediekonsumenter den samme stien til pornoforbrukerne - grenser presses til stadighet lenger etter hvert som gårsdagens sjokk er blitt til morgendagens nummenhet.

Russens «kvinnefiendtlige» musikksmak er ikke høna- og egget-problematikk. Den banale lyrikken er et symptom på samfunnsutviklingen, ikke en ledestjerne som fører avgangselever ut på ville veier med voldtekt og livslang kvinneforakt. Er det kommet så langt - er skaden er allerede skjedd.

I mitt møte med russen fikk jeg orkesterplass til mange holdninger, og mye av det skremte meg allerede den gangen. Det som kanskje var verst å se var de mange som totalt hadde misforstått budskapet vårt om fri seksualitet. Manges oppfatning var at vi var «konger» som løp rundt og forgrep oss på unge skitne horer. Hvordan kan vi forvente at ungdommen oppfører seg respektfullt i det norske samfunnet når inntrykket gitt av media er at fri seksualitet kun er synonymt med overgrep? Det er ganske ekkelt å bli hyllet og gratulert for noe slikt, og det var en av hovedårsakene til at jeg sluttet i bransjen.

Man kan ha lange diskusjoner om hvordan kjønnene skal behandle hverandre. Men vi er alle enige om at det skal skje med respekt og samtykke. Uten unntak! Noen ønsker også at kjønnene skal bli mer like, men naturen vil alltid ha siste ordet. Man må aldri glemme at en stor del av befolkningen trives med tradisjonelle roller - hvor mannen er den søkende og dominante kraft. Dette gjelder også i sengehalmen selv om det aldri så mye måtte bryte med dagens moderne feministiske prinsipper. Ofte kan man få inntrykk av at promoteringen av likestilling i samfunnet går på bekostning av folk flest sin tradisjonelle holdning til seksualitet.

Det kan godt hende russen med sine badtaste-låter setter denne politisk korrekte nye hverdagen ytterst på spissen - hvor musikkfloraen deres blir nærmest som en motkultur å regne.

Det kan godt hende russen på egen hånd kunne kommet på bedre tanker i forhold til musikkvalget. Men dette kommer ikke til å skje ved at musikkanmelder Sigrid Hvidsten nedlatende legger hodet på skakke i beste sendetid på NRK. Det skal godt gjøres å finne en russebuss som forandrer musikkvalg eller handlingsmønster basert på hva Hvidsten og resten av pekefinger-landslaget måtte mene om dem.

Men de har rett i én ting. Og det er at du mest sannsynlig ødelegger framtida din om noen skulle få fanget dine synder på et mobilkamera, og videoen eller bildene finner veien til Internett. Da er det ingen vei tilbake. Livstidsdømt til pariakaste, beste framtidige karrieremulighet er å frekventere spaltene hos Nettavisens Side 3.

For du skal vite det kjære russejente: Det er ikke fordi det er selve handlingen du utfører på mobilbildet som ekskluderer deg fra ekstrajobben på 7- 11. Nei, du kan vente å bli ekskludert fra det gode selskap fordi beskytterne av den moralske høyborg har dømt deg nord og ned som hore. Du har tross alt vært «ambassadør for seksualisert søppeltankegang og et menneskesyn som hører hjemme på skrothaugen». Hvis slike karakteristikker ikke ender opp med at noen i mai-rus drar deg ut på gata og skamklipper deg, så gir det deg i alle fall arbeidsledighet. «Det må du forvente». Det er altså ikke russebussen «Sjeik» sine skamdårlige lyrikker du skal være mest redd for - det er banden av moralister utkledd som en velmenende foreldregenerasjon.

Det er mange år siden sist jeg drakk øl med russen og samlet kongler i skogen. Nå er jeg blitt en del av foreldregenerasjonen som tenker mer på god oppdragelse enn hvor langt man kan tøye strikken før den ryker. Og dersom vi som foreldre faktisk ønsker å se en forandring i hvordan ungdommen utvikler seg - blir det helt feil å fungere som musikkanmeldere for 19-åringer.

Det er trist å se at den politiske polariseringen ikke gir rom for å enes om at noe er galt med hvordan vi forholder oss til konsumet gjennom mediekanalene. Hvorfor er det kun venstreradikalere som kritiserer sykelige idealer i moteindustrien, og hvorfor er det i hovedsak høyresiden som er synlig i kampen mot narkotika?

Det er ikke ungdommen som skal straffes med utestengelse fra samfunnet fordi dem lar seg påvirke negativt av reklame og musikkvideoer. Arbeidslivet tilhører heller ikke bare dem som knekker koden til samfunnets dobbeltmoral.

I framtida kan dette være greit å huske for både foreldre og arbeidsgivere. Vi kan bli langt hardere i reaksjonene på dem som faktisk begår voldtekt, istedenfor å stemple alle som hører på drittmusikk som potensielle overgripere eller tankekriminelle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook