RUSSEFEIRING: - Russeforeldre vet like godt som unga hva som kreves for å få en buss på veien: Det er ikke få gratistimer med mekking og arbeid som legges ned av foreldre hvert år. Hva med å mekke litt på holdningene til unga, i samme slengen? Spør kronikkforfatterne.  Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
RUSSEFEIRING: - Russeforeldre vet like godt som unga hva som kreves for å få en buss på veien: Det er ikke få gratistimer med mekking og arbeid som legges ned av foreldre hvert år. Hva med å mekke litt på holdningene til unga, i samme slengen? Spør kronikkforfatterne. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Russesangene er en studie i objektivisering av kvinner

Budskapet er ikke bare kvinnefiendtlig og fornedrende. Det er farlig.

Meninger

Mine skitne piker/Jeg har med en guddommelig gave til dere /Ja! Skal vi til fittefjellet?/Åpne munnen, og ta i mot mine juveler/Heftig! Smak på alvestøv!/Hey babe, tror du har noe på haken/Alvestøv - Det er cum - Du kjenner det på smaken/Jeg ser du har en sykt digg ass, blekka med en tættis/Det står - «Jeg bare knulla deg for lættis»

-Fra, «Fairytopia», årets busslåt 2015

Objektivisering. Smak litt på ordet. Å bli gjort til et objekt, redusert til en ting noen kan bruke etter eget forgodtbefinnende.

Ille nok, når noen gjør jentene våre til objekter. Slik en guttebuss fra Hamar gjør med busslåta si. Habbo Club åpner med å betegne jenter som luremus. Som skal ned på kne, og deretter tas med til et horehus.

Når typen hennes klager på at jenta ble knulla av en annen mann, løses det ved at typen får betalt for at kjæresten ble misbrukt.

Men kynismen, sexismen og den vulgære teksten til tross: Habbo Club ble ikke valgt til årets busslåt. Den æren gikk til jentebussen Fairytopia. Budskapet i låta, kan oppsummeres slik: «Jeg sier fra meg retten til å sette mine egne grenser. Ta meg, bruk meg, gjør hva du vil med kroppen min».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan nesten virke som jentene ikke ser hva de selv fronter, og det gjør de kanskje heller ikke. Når grensene dine hele tiden trampes ned, når du ikke blir hørt når du prøver å si fra at noe er ugreit, skjer det alt for ofte at du godtar det bildet av deg andre synes du skal ha. Fordi du til slutt tror det er sånn det skal være.

Den eneste forskjellen mellom Habbo Clubs busslåt, og Fairytopias, er like viktig som den kan være vanskelig å få øye på: Mens guttene på Habbo Club er subjekter som gjennom låtvalget sitt forteller hvordan de ser på jenter som bruksting, og som eiendom, til fri bruk så lenge typen får betalt, gjør jentene på Fairytopia seg selv til objekter.

Jentene omfavner beskrivelsen av seg selv som skitne piker og knulleobjekter. De betaler til og med for det. Titalls tusen kroner kostet det dem å få en låt som handler om at jenter blir «knulla bare for lættis».

Her handler det ikke om å pushe egne grenser, men om å frasi seg retten til dem, punktum. Meldingen, som pumpes ut fra jentenes eget høyttaleranlegg, er at vi er her for at du skal bruke oss seksuelt. Det er bare å ta for seg. Egentlig, liker vi det.

Budskapet er ikke bare kvinnefiendtlig og fornedrende. Det er farlig.

Diskusjonen rundt årets busslåt handler ikke om at jenter ikke skal ha lov til, eller rett til, å definere seg som seksuelle individer.

Diskusjonen rundt årets busslåt handler om akkurat det motsatte: At jenter skal ha rett til sin egen seksualitet, på sine egne premisser og innenfor egne grenser. Jenter er mennesker, ikke ting.

Og dette må jentene eie selv, når noen vil gjøre dem til objekter gjennom tekster som handler om å utsette jenter for overgrep. Det er der de må si klart nei.

Noen vil påstå at det er likt for likt, at guttebusser og jentebusser har låter med like grove tekster. Men det er ikke likt for likt når jenter omtales som skitne piker, pøssy, eller hore, mens guttene hele tiden har rollen som den dominerende og handlende.

Han bruker, hun blir brukt. Bildet som tegnes av samspillet mellom gutt og jente, mann og kvinne, er at samspill mellom to av ulikt kjønn handler om at hun skal nedverdiges. Bildet er like ødeleggende for begge kjønn. Og hvor lett er det å stå i mot idéen om at dette er greia vi gjør nå, når det kjennes som du står alene, mot en horde på flere tusen medruss?

Er du atten, er du juridisk sett voksen. Gammel nok til å stemme ved stortingsvalg. Det betyr ikke at en attenåring alltid er i stand til å ta gode, veloverveide valg, eller at en attenåring alltid evner å se konsekvenser.

Å gjøre feil, drite seg ut, gå på trynet, reise seg igjen, lære av tabbene sine - alt sammen er både naturlig og nødvendig for at en attenåring skal bli et menneske med erfaring og klokskap.

Men det finnes feil attenåringer ikke bør få lov til å begå. Feil som ødelegger for hvordan du ser på andre mennesker. Feil som følger deg livet ut, som dukker opp igjen ti år senere.

Som en klam slengbemerkning på et julebord. Eller i form av et foto som flyter til overflaten, og dukker opp på Facebookveggen din.

For, det er et annet viktig poeng: Internett har evig hukommelse. Alt som postes på nett, blir på nett. Som for eksempel et instagrambilde av rumpa di, med ordene «Knulla meg for lættis» tusjet tvers over rumpeballene. Hashtag: «Fairytopia».

Et slikt bilde vil du kunne merke på lommeboka. Du får aldri vite grunnen selv, men du blir holdt tilbake. Arbeidsgivere og rekrutteringsbyråer har google. De bruker de midler de kan, for å finne ut det de kan om deg. En arbeidsgiver vil alltid sikre seg at de får rett person til jobben.

Det er lett å forstå at et nakenbilde kan sabotere deg hvis du vil bli statsråd. At det også kan ødelegge for deg når du søker ekstrajobb på 7-Eleven, er en bedre bevart hemmelighet.

Eller som hun sa, den unge politistudenten, da debatten om årets busslåt blusset opp på Facebook: - Jeg droppa russetida. Jeg ville inn på politihøyskolen. Det er hardt nok å være jente på et mannsdominert studium. Da gir du ikke noen verktøyer, til å trakassere deg seksuelt.

Atten- og nittenåringer er ikke ferdig dannede mennesker. I mangel av erfaring, slår naiviteten inn som en konstant.

Derfor trenger unge mennesker fremdeles foreldre. Som tør si fra, som har guts til å sette foten ned, som sier nei og står fast ved det samme hvor mye hyl, skrik og drama det måtte resultere i.

Russeforeldre vet like godt som unga hva som kreves for å få en buss på veien: Det er ikke få gratistimer med mekking og arbeid som legges ned av foreldre hvert år. Hva med å mekke litt på holdningene til unga, i samme slengen?

Mener vi at unge, som har lagt tretten års skolegang bak seg, fortjener en real fest? Definitivt. Hør, vi unner dere øl, busser, Tryvann, moshpit, hooking og house, bånn guffe! Dere har jobba for det. Dere fortjener det! Å stå fram som ambassadører for seksualisert søpletankegang og et menneskesyn som hører hjemme på skrothaugen, derimot, dét har dere ikke gjort dere fortjent til.

Til sist vil vi komme med en oppfordring, til de virkelige artistene der ute, dere med talent og attitude i lass: Vi har et russekull, og en jentebuss i sær, som har skrapt sammen en russelue full av sårt tjente lapper, til en fengende låt med et miserabelt stykke tekst:

- 24 vakre feer er blitt rundlurt. Hva sies til en russedugnad?