Russisk mørke

Desillusjonert raseri fra ei mørk russisk samtid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Den journalistisk mest effektfulle scenen i «Mitt russiske testament», boka Anna Politkovskaja nettopp hadde gjort ferdig da hun ble skutt og drept i fjor høst, er hentet fra Tsjetsjenia:

I august 2004 møter hun Ramzan Kadyrov, landets 27 år gamle visestatsminister, «Putins yndling», på det overdådige godset hans. Omgitt av tungt bevæpnede vakter intervjuer hun ham. Den avslørende samtalen gjør – i all sin sjokkeffekt – bakgrunnen for Tsjetsjenias lidelser noe klarere: «Vi har full rett til hva som helst», slår Kadyrov fast: «Jeg mener at jeg ikke har noen svakheter. Jeg er sterk». Men hva slags jus han hevder å studere vet han ikke, og utover å krige, er kvinner den eneste interessen han skryter av. Som en krigsherre snakker visestatsministeren om utryddelse av «de som ikke overgir seg».

Journalisten er da heller ikke redd for å diagnostisere ham. Men etter intervjuet tror selv den fryktløse Politkovskaja at hun vil bli drept: «Han kan gjøre som han vil fordi han etter sigende bekjemper terroristene med sine egne metoder. I virkeligheten bekjemper han ikke noen som helst. Han driver i rans- og utpressingsbransjen, som forkles som «kampen mot terror»».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer