Russiske eventyr

Russiske medier kan gi inntrykk av at det eneste Vesten har å by Russland, er storbrystete jenter, sigarettreklame og nakne rumper. Vi vet at det ikke er sant. Men vet vi at det også kommer annet enn mafia og prostitusjon over russergrensa til oss?

Så snart grensa ble åpnet i nord, var det som om et nødvendig blodomløp kom i gang igjen. Det organiserte Barents-samarbeidet er en side av kontakten mellom gamle naboer i nord, den mer uorganiserte sjakringen og handelsvirksomheten er en annen. Mellom det strengt regulerte og det absolutt uorganiserte ligger den viktigste kontaktflaten: forbindelsen mennesker imellom, tråder som løper mellom skoler og institusjoner på begge sider av grensa.

«Ivan tsarevitsj og den grå ulven» heter en samling russiske folkeeventyr som nylig er kommet på norsk og som gir et godt bilde av hva slike kontakter kan avføde. Den er et samarbeidsprosjekt mellom russiske kunstskoler, russiske utvekslingsstudenter i Finnmark og forlaget Køber & Skau i Kristiansand.

Eventyrene er illustrert med imponerende og fargeglade malerier og tegninger utført av barn mellom 5 og 16 år, elever ved kunstskoler i Murmansk og Nikel, og oversatt til godt norsk av Irina Vysotskaja, russisk utvekslingsstudent ved Høgskolen i Finnmark.

Elementer av eventyrene kjenner en norsk leser igjen fra våre egne folkeeventyr. Det er samtidig liten tvil om at vi står overfor andre tradisjoner og en annen form for folkediktning, slik at både selve boka og innholdet på beste måte lar oss stifte bekjentskap med talenter som holder til på den andre siden av grensa. I tittelhistorien er det dyret med dårligst rykte som viser seg å være den gode hjelperen, noe som for norske lesere kanskje er like overraskende som at det finnes kunstskoler i Nikel. Boka anbefales herved varmt til barn i alle aldere.

Peter Normann Waage