- Russland har glemt oss

Siden 1994 har Norge pøst inn 113 millioner skattekroner i det norsk-russiske Barents-samarbeidet. Men det har ikke gjort livet lettere for fattigfolket i Nordvest-Russland.

MURMANSK (Dagbladet): - Vi har vært uten vann i fire måneder, og mange av leilighetene har i perioder ingen oppvarming. Våre liv blir stadig verre, forteller Anna Terentiva til Dagbladet.

Hun er en av de drøye 300 sjelene som holder stand i den vesle landsbyen Laparskaja, om lag 50 kilometer sør for storbyen Murmansk. Her, på landsbygda, lever menneskene i ussel fattigdom.

Det er nøyaktig to år siden Norge bevilget 100000 kroner til oppvarming av skolen og utbedring av fjernvarmeanlegget i landsbyen. Det har gjort situasjonen noe bedre. Men fortsatt sitter Anna bak nedisete kjøkkenvinduer, ikledd sin aller tjukkeste vinterjakke.

- Radiatorene svikter av og til. Ute kan det noen ganger være minus 30, og da er det kanskje bare litt varmere inne, forteller Anna.

Hennes mann er ufør og sjuk, han har måttet flytte inn i ei lita hytte ved elva fordi det er for kaldt hjemme i leiligheten. I hytta holder han varmen ved hjelp av en vedovn.

- Vi er i ferd med å gi opp. Våre menn og sønner har ikke arbeid, mange søker trøst i vodkaflaska. Jeg ser ikke noe håp. Før hadde vi nok av alt, nå virker det som om de nye makthaverne i Russland har glemt oss, sier Anna.

Dette er den bitre hverdagen for noen ulykkelige mennesker i det arktiske Nordvest-Russland. Det er bare 200 kilometer til norskegrensa, men forskjellen i levestandard er nesten ufattelig.

Fremdeles, mange år etter at grensen ble åpnet, er levevilkårene på Kola fortsatt et sjokk for nordmenn som besøker nabofolket for første gang.

I GÅR KOM OGSÅ utenriksminister Thorbjørn Jagland på besøk til Murmansk. Her møtte han sin russiske kollega, Igor Ivanov. De to hadde blant annet samtaler om praktiseringen av Schengen-avtalen, russiske visumgebyrer og forvaltningen av de norsk-russiske fiskeressursene i Barentshavet.

Det er slett ikke første gang toppolitikerne fra Norden og Russland møtes for å drøfte det prestisjefylte Barents-samarbeidet, som ble formelt etablert i 1993. Den gang ble det brukt svært store ord om det som var Thorvald Stoltenbergs politiske «baby». Mange spådde en lysende framtid for norsk næringsliv i Russland. Forventningene ble skrudd til værs. Men - bortsett fra økt mellommenneskelig kontakt - lar resultatene fortsatt vente på seg. Og det er skuffende. Det erkjenner også utenriksminister Jagland.

- Vi må bare innse at mange har hatt vansker i møtet med uklare lover og regler i Russland. Bedre rammebetingelser for norsk næringsliv er det aller viktigste dersom man skal opprettholde varige forbindelser i Barents-regionen. Blant annet må tollbarrierene brytes ned, sa Jagland da han i går møtte norske journalister i Murmansk.

NOEN HEVDER at Barents-millionene har vært brukt feil. Pengene som er spyttet inn i mislykkede samarbeidsprosjekter, har i enkelte tilfeller minnet mistenkelig om en slags «kontantstøtte» til norske konsulenter og luftslott-byggere.

Kulturkunnskapene har vel heller ikke alltid vært gode nok når norske forretningsfolk har gitt seg i kast med et annerledes Russland.

Likevel er det et faktum at mange også har hatt de aller beste hensikter med sin satsing i øst: Et ønske om å tjene penger, og samtidig skape stabile arbeidsplasser for russiske fedre, mødre og ungdommer. Men altfor mange norske investorer har måttet gi opp etter å ha stanget hodet mot både banditter og det håpløse russiske byråkratiet. De har konkludert med at risikoen er for stor og sjansen for å lykkes liten.

Derfor har også russere flest hittil merket uhyre lite til næringslivets Barents-satsing, sjøl om en av hovedmålsettingene - på papiret - var å bidra til å bedre levekårene for den jevne mann og kvinne.

KANSKJE HAR VI nordmenn hatt for høye forventninger til samarbeidet. Det tar tid å endre den russiske regeljungelen. Men noen ganger opptrer jo heller ikke norske myndigheter i samarbeidets ånd:

Det er for eksempel vanskelig å forstå hvorfor Norge ikke har hatt plass til de mange russerne som ønsker seg arbeid i norsk fiskeindustri. Men nå kan ledige russiske hender endelig få lettere atkomst til Norge.

- Vi vurderer å endre bestemmelsene for russernes oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Det kan bli mulig for bedriftene å utvide ansettelsesperioden fra ett til to år, fortalte Thorbjørn Jagland i går.

- Dere journalister må slutte med elendighetsbeskrivelsene fra Nordvest-Russland. Vi har hørt nok om dette. Dere må heller lete etter og få fram det positive, sa en Arbeiderparti-politiker til meg i Murmansk forleden.

Jo da, lyspunkter finnes absolutt. Det er riktig at de dessverre lett blir oversett. Og mulighetene for framgang burde være enorme, i et område som blant annet rår over ufattelig rike naturressurser både til havs og på land.

- Det er sådd noen korn her, et trettitall norske bedrifter er nå etablert i Murmansk. Og flere vil forhåpentligvis komme, tror Thorbjørn Jagland.

MEN I DE ISKALDE leilighetene i Laparskaja lurer nok de få som har hørt om Barents-samarbeidet på hvorfor de fremdeles mangler det aller meste, mens noen av deres landsmenn bare øker sin rikdom og velter seg i overdådig luksus. Anna ser den hurtig voksende Mercedes-parken når hun en sjelden gang har ærend i Murmansk.

- Vi er og blir lutfattige. Det er vår skjebne. Jeg er en gammel kvinne og har ingen illusjoner om at det vil endre seg. Men jeg gråter når jeg ser hvilke forhold vi tilbyr våre barn, sier Anna Terentiva.