Det bodde rundt 100.000 mennesker i Idlib, seks mil vest for Aleppo før borgerkrigen staret. Byen har tatt imot langt flere fordrevne siden den gang. - Nå er Idlib selv i fare, skriver innsenderen. Foto: Ammar Abdullah / Reuters / NTB Scanpix
Det bodde rundt 100.000 mennesker i Idlib, seks mil vest for Aleppo før borgerkrigen staret. Byen har tatt imot langt flere fordrevne siden den gang. - Nå er Idlib selv i fare, skriver innsenderen. Foto: Ammar Abdullah / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Syria:

Russland må presses til å hindre et siste blodbad i Syria

Hvis Tyrkia får en ny strøm av asylsøkere på flukt fra russiske og syriske bombeangrep, kan det føre til økt press for å si opp avtalen med EU om å begrense strømmen av asylsøkere over til Hellas.

Meninger

Inntil nå har Idlib-provinsen nord i Syria, den siste større enklaven på opprørernes hender, fungert som en fluktventil. Etter hvert som regimemotstandernes andre enklaver falt, ga syriske styrker de overlevende valget mellom å bli dumpet i Idlib eller leve i regjeringskontrollerte områder, der de ville stå i konstant fare for å bli arrestert, torturert og henrettet. Av åpenbare grunner valgte mange Idlib.

Rundt halvparten av provinsens 2,3 millioner innbyggere er i dag flyktninger fra andre deler av Syria. Men nå er Idlib selv i fare.

Kenneth Roth, Human Rights Watch.
Kenneth Roth, Human Rights Watch. Vis mer

Det er en risiko for at russiske og syriske styrker vil gjenoppta de vilkårlige og noen ganger overlagte angrepene på sivilbefolkningen, sykehus og annen sivil infrastruktur. Disse krigsforbryterske metodene er en viktig grunn til at anslagsvis en halv million mennesker er blitt drept og mer enn 50 prosent av landets førkrigsbefolkning er drevet på flukt.

Tidligere kunne sivilpersoner på flukt fra russiske og syriske angrep, krysse Idlibs grense til Tyrkia, der 3,5 millioner syriske flyktninger lever i dag. Men i oktober 2015 stengte Tyrkias sikkerhetsstyrker grensen og sendte i prinsippet alle asylsøkere tilbake. Noen ganger skjøt de til og med på dem.

Hvis Tyrkia skulle stå overfor en ny strøm av asylsøkere på flukt fra russiske og syriske bombeangrep, kan det hende at landet vil forsøke å kanalisere dem til områder i Syria langs den tyrkiske grensen, for eksempel Afrin og Jarabulus. Disse kontrolleres nå av Tyrkia, men er ikke sikre mot angrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller myndighetene kunne slippe folk i store antall inn i landet, noe som ville føre til økt press innad i Tyrkia for å si opp avtalen med EU om å begrense strømmen av asylsøkere over Egeerhavet til Hellas.

Tidspunktet faller sammen med starten på valgkampen foran valgene til EU-parlamentet i 2019.

En langt bedre utvei er å hindre en massakre i Idlib. Den beste måten å gjøre det på, er at europeerne øker presset på Russland.

Siden 2015 har russiske krigsfly kjempet side om side med det syriske flyvåpenet. Det er en av hovedgrunnene til at regjeringsvennlige styrker, som har slitt tungt på slagmarken, nå ser ut til å skulle gå seirende ut. I tillegg er Russlands statlige våpeneksportør, Rosoboronexport, Syrias største leverandør av våpen og militærmateriell.

Russiske diplomater la ned veto mot å stille Syria for den internasjonale straffedomstolen og forsøkte, til slutt uten hell, å blokkere en gransking av hvilke styrker som bruker kjemiske våpen. Russiske media som står regjeringen nær, for eksempel RT og Sputnik, har gått i bresjen for å hvitvaske overgrep begått av den syrisk-russiske militære alliansen.

Europeiske regjeringer bør presse Moskva til å bruke denne innflytelsen. Kreml har akutt behov for å bedre forholdet til EU, for å få opphevet sanksjonene og bedre utsiktene for sin stagnerende økonomi.

ALLE KRIGERS MOR: Det endelige oppgjøret mellom regjeringsstyrkene og de opposisjonelle gruppene ventes å stå i Idlib. På bildet er hjelpemannskaper i aksjon etter at en bombe har slått ned ved et marked sør i Idlib i oktober i fjor. Foto: AP / NTB Scanpix
ALLE KRIGERS MOR: Det endelige oppgjøret mellom regjeringsstyrkene og de opposisjonelle gruppene ventes å stå i Idlib. På bildet er hjelpemannskaper i aksjon etter at en bombe har slått ned ved et marked sør i Idlib i oktober i fjor. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Det finnes en rekke hindringer – Krim, det østlige Ukraina, Malaysia Airlines rute MH 17 og nervegiften Novitsjok – men europeiske regjeringer bør gjøre det klart at et sivilt blodbad i Idlib vil kjøle ned de bilaterale forbindelsene ytterligere.

Russland har vist en viss interesse for å unngå det. Idlib er en av fire deeskaleringssoner som Russland og Syria ikke har snudd seg rundt og gjenerobret. Russland har godtatt at Tyrkia oppretter et titall observasjonsposter rundt Idlib, men mens tyrkerne sier Idlib er en rød linje, har russerne vært mer tvetydige.

Den mest avslørende indikasjonen er imidlertid at Russland i all stillhet har luftet ideen om å stanse den militære framrykningen mot Idlib, dersom Vesten går med på å påta seg en massiv forpliktelse til å delta i gjenoppbyggingen av Syrias raserte byer og infrastruktur. Dette opplyser kilder som er tett på forhandlingene.

Selv om europeiske regjeringer kunne overtales til å betale for gjenreisningen av byer som russiske og syriske styrker har vært hovedansvarlig for å ødelegge, er betingelsene i forslaget kontroversielle.

Den syriske regjeringen har frarådet flyktninger å vende hjem – beslaglagt eiendommene deres og truet med arrestasjon – mens de prioriterer gjenoppbygging i områder de oppfatter som politisk sympatiske. Dessuten har syriske militære og etterretningsorganer allerede omdirigert store beløp fra humanitær bistand til sine egne lommer og til å finansiere videre nedslakting, så det er all grunn til å frykte at de på samme måte ville forsyne seg av hjelp til gjenreisning, gitt mangelen på transparens og uavhengig kontroll.

Uansett, livene til syriske sivile må ikke avhenge av massive utbetalinger.

Alternativet er å påtale Russlands medvirkning i Syrias krigsforbryterske strategi og presse Kreml til å stanse disse overgrepene.

Det er på tide å gjøre det klart at Russland vil mislykkes helt i forsøkene på å bedre forholdet til Europa, så lenge myndighetene fortsetter å godkjenne brutal undertrykkelse i Syria. Skjebnen til 2,3 millioner syrere i Idlib er avhengig av at dette budskapet blir framført klart og tydelig.