Bråk i Vest-Balkan: «Russland må akseptere de spillereglene Europa er tuftet på. I Ukraina. Og på Balkan.» Foto: Jon Terje Hansen
Bråk i Vest-Balkan: «Russland må akseptere de spillereglene Europa er tuftet på. I Ukraina. Og på Balkan.» Foto: Jon Terje HansenVis mer

Russland øker konflikten

Russlands økte innflytelse på Vest-Balkan går oss hus forbi.

Debattinnlegg

Mens Vesten er opptatt med å løse krisen i Ukraina, går Russlands økte innflytelse på Vest-Balkan oss hus forbi. Den går på bekostning av demokrati, menneskerettigheter og lovstyre. EU og Norge må derfor trappe opp sitt engasjement for å fremme disse europeiske kjerneverdiene.

Konflikten i Øst-Ukraina har likhetstegn med krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Hvis vi ser på situasjonen i dag, så har Russland liknende strategiske mål i Ukraina og i det tidligere Jugoslavia. Det dreier seg om å hindre EUs og NATOs innflytelse. Russland bidrar til å holde liv i de uløste konfliktene i regionen, både i Kosovo og i Bosnia-Hercegovina. Russland øver også press for at ikke flere stater skal bli medlemmer av EU og NATO, slik Slovenia og Kroatia er blitt.

Statene på Vest-Balkan har reagert ulikt på krisen i Ukraina. Montenegro har fullt og helt gått inn for den europeiske politikken, inkludert sanksjoner mot Russland. I Bosnia-Hercegovina har synet på krisen i Ukraina vært delt, og dermed forsterket de politiske skillelinjene som allerede preger landet. Mens Den bosnisk-kroatiske føderasjon holder seg til Vesten, støtter Republika Srpska Russland i håp om at Russlands president Vladimir Putin vil støtte dens planer om å løsrive seg fra Bosnia-Hercegovina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Putins hyppige møter med Republika Srpskas leder Milorad Dodik blir av noen tolket som et signal om at han støtter løsrivelse, noe som kan føre til ny krig.

Konflikten mellom Ukraina og Russland er vanskeligst for Serbia, som har et spesielt nært forhold til Russland. Blant annet støttet Russland det serbiske Milosevic-regimet i forbindelse med Kosovo-konflikten. En viktig faktor er at russiske medier etablerer seg i Serbia. Politika, den største avisa i landet, utgir nå den russiske avisa Ruska Gazeta på serbisk, og TV-kanalene Russia Today og Voice of Russia sender også på serbisk mens Deutsche Welle, BBC, norske og andre utenlandske medier har redusert sin tilstedeværelse eller trukket seg ut. Sist men ikke minst er det verdt å nevne økt samarbeid mellom russiske og serbiske akademikere som organiserer konferanser i regionen med tema som «Hvordan forhindre en oransjerevolusjon - eller en revolusjon av en hvilken som helst farge - i Serbia og Republika Srpska». I realiteten er dette ofte antidemokratiske, konspirative og etno-nasjonalistiske arrangementer som likner på mobiliseringen i forkant av krigene for 25 år siden.

Den russiske politikken på Balkan er uttalt antivestlig. Russiske representanter skaper et bilde av EU og NATO som problemer for regionen. Russland har lenge forsøkt å utnytte at EU og USA er mindre til stede i regionen. Også Norge har redusert sitt engasjement. Det er selvsagt ikke galt i seg selv at Russland ønsker å utvikle samarbeid med landene på Vest-Balkan. Men samtidig som Putin ønsker å øke handel, selge mer russisk energi og øke andre former for samarbeid, oppmuntrer han nasjonalistiske politiske prosjekter.

EU og Norge må svare på den russiske politikken på Vest-Balkan. Tilpasning til EUs krav om demokrati, respekt for menneskerettighetene og lovstyre er avgjørende for å få til en positiv utvikling i en konfliktherjet region.

Å fremme europeiske kjerneverdier er ikke en fiendtlig handling rettet mot Russland. Men det er det det står om i dag: Russland må akseptere de spillereglene Europa er tuftet på. I Ukraina. Og på Balkan.