Russlands råeste

Pressefrihet har vist seg vanskelig for Russlands nye president, Vladimir Putin. Dagbladet besøkte Moskva-avisa som strekker grensene for ytringsfriheten. Så langt som mulig - mens det ennå går an.

MOSKVA (Dagbladet): Moskvas råeste avis heter the eXile, og drives av en gjeng bokaktuelle amerikanere som presenterer den siden av Russland ingen andre tør å skrive om, eller finner fram til. Dette har skaffet dem utallige fiender - spesielt blant vestlige korrespondenter og andre «expats».

The eXiles påfallende anonyme inngang ligger et stykke unna Moskvas sentrum, bortgjemt i en bakgårdskjeller i en forslitt boligblokk. Ingen navn på ringeklokka, bare et stort overvåkingskamera rettet mot den kraftige skinndøra. På spørsmål om den inkognito inngangen svarer redaktør Mark Ames at «det er nok best slik». Vi finner seinere ut at han angivelig har hatt en drapskontrakt hengende over seg.

I Moskva er det nemlig få som vil saksøke deg for det du skriver. Uansett hvor injurierende det er. Du kan derimot bli drept.

INNHOLDET I DEN engelskspråklige eXile, som hver fjortende dag trykkes i et opplag på 25000, er en miks av like deler undergravende og undersøkende venstrevridd politisk journalistikk og, hevder kritikerne, «høyre-vridd» humor. Det vil si forsider som «Will The Real Corrupt Bastard Please Stand Up? - Secret Report Reveals American Role in Russian Corruption», hvor uendel-ige lange politiske artikler står ved siden av grove, sexistiske tekster og ekstrem kriminaljournalistikk. Den faste siden «Death Porn», som tar for seg russiske bestialiteter på en høyst lettfattelig og smakløs måte, er spesielt vanskelig å lese.

Avisa, som mest av alt elsker å henge ut det de mener er vestlige journalisters kunnskapsløse syn på Russland, drives av en gjeng amerikanske «expats»; landsforviste på mer eller mindre eget initiativ.

THE EXILE HAR gjennom sin tre år lange eksistens bygd en opp en solid fiendeskare blant Moskvas vestlige innbyggere. Grove bakvaskelseskampanjer mot navngitte personer og en usedvanlig fornærmende tone mot leserne er to av årsakene. Men Moskvas redaksjonelle pariakaste, som, grunnet det obskøne innholdet, er spesielt populær blant byens yngre innbyggere, vet at de har mange fans. Selv fornektende fans.

- De fleste av leserne våre hater oss. Men de er masochister, så de fortsetter å lese. - Dessuten vet jeg at en del vestlige journalisters skriving, selv om de ikke vil innrømme det, er påvirket av oss. Det finnes også vestlige journalister som bevisst skriver det motsatte av oss, bare for å bevise at de ikke leser eXile.

- Hva kommer det av at dere mener så mange vestlige korrespondenter gjør en dårlig jobb?

- To ting: De er late, og posten som korrespondent i Moskva er ikke like ettertraktet etter at Sovjetunionen falt i 1991. Vi regner med at bare 20 prosent av korrespondentene her snakker russisk. Dessuten hater de stedet, og henger bare med andre korrespondenter. David Hoffman fra The Washington Post skrev for eksempel at krigen i Tsjetsjenia skyldtes en bunke feiltakelser. Alle vet at krigen ble startet for å få Putin inn.

MEN ALLE JOURNALISTER i Moskva har ikke en inkognito inngang å skjule seg bak. Bare dager etter at dette intervjuet fant sted, ble det uavhengige mediehuset Media-Most stormet av maskert politi på leting etter beviser for «ulovligheter begått under dekke av pressefrihetens skjold». Noen dager etter det igjen ble en journalist for magasinet Novaja Gazeta skamslått av ukjente menn.

Sånn sett, og såframt noen i Kreml leser the eXile, går selv redaktør Ames en kanskje litt for spennende framtid i møte.