NOE MÅ GJØRES: Om 20 år ventes en underdekning på 57.000 helsefagarbeidere. Foto: SCANPIX
NOE MÅ GJØRES: Om 20 år ventes en underdekning på 57.000 helsefagarbeidere. Foto: SCANPIXVis mer

Rustet for fremtiden

Skal vi møte fremtidens utfordringer og lykkes med å gi folk tjenestene de fortjener, er vi avhengig av å gå fra hvilestilling til omstilling.

Meninger

Om få år risikerer vi at det blir mangel på varme hender til å ta seg av de eldre og pleietrengende. For å utnytte arbeidskraften bedre trenger vi derfor en mer tidsriktig arbeidsmiljølov. Vi ruster Norge for fremtiden ved å gjøre nødvendige endringer som gir en bedre hverdag for folk flest i dag. Men vi må også planlegge ut fra en langsiktig horisont. De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven er et ledd i en slik tenkning.

Om 20 år ventes en underdekning på 57.000 helsefagarbeidere. Mangelen på sykepleiere vil øke, og regioner med en sterk aldrende befolkning kan i særlig grad oppleve mangel på arbeidskraft. I 1967 var det 4 yrkesaktive per pensjonist, i dag er det 2,4, mens det i 2050 vil være 1,7 yrkesaktive per pensjonist.

Samtidig står over 600.000 mennesker til enhver tid utenfor arbeidslivet. Mange av dem har kapasitet til å jobbe. Vi må derfor bli flinkere til å utnytte arbeidskraften som allerede er der, samtidig som vi sørger for at flere av de som i dag står på utsiden av arbeidsmarkedet kommer over terskelen og inn gjennom døren til arbeidslivet.

Når KS sier at 70 prosent av de som jobber i helse- og omsorgssektoren i kommunene går i deltidsstillinger, ligger det et stort potensial i å få mer ut av arbeidskraften. Skal vi makte å gi en varm og verdig omsorg for de pleietrengende der folk bor, er vi avhengig av å legge til rette for at arbeidsliv og hverdagsliv kan gå bedre i hop for vanlige arbeidsfolk. Jeg mener derfor det er viktig at vi åpner for mer fleksible arbeidstidsordninger og alternative turnuser, slik at folk kan jobbe færre helger, få bedre mulighet til å planlegge sin arbeidstid og fritid - med det resultat at flere som ønsker det kan få muligheten til å jobbe i større stillinger. Flere undersøkelser viser nemlig at alternative turnuser kan bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forslagene til endringer i arbeidstidsreglene gjør det mulig å arbeide mer i enkelte perioder, mot tilsvarende mindre i andre perioder. Dagens trygge rammer ligger fast. Forslagene innebærer med andre ord ikke flere arbeidstimer, mer overtid eller mer søndagsarbeid, men regjeringen vil gi større mulighet til å disponere arbeidstiden slik det passer den enkelte arbeidstaker og arbeidsplass.

I dag har sentrale fagforeninger vetorett når det gjelder bruk av turnusordninger. Vi vil i stedet overføre mer makt til de lokalt tillitsvalgte og de ansatte, slik at de selv kan være med på å lage sin egen turnus. Her er det ingen som skal tvinges til noe som helst.

For å få flere inn i arbeidslivet, foreslår vi en «pakke» med tiltak som reduserer arbeidsgivernes opplevde risiko ved å ansette de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Mer bruk av lønnstilskudd, større kompensasjon for bedriftene, bedre tilrettelegging på arbeidsplassene for de med nedsatt arbeidsevne og økt adgang til å ansette midlertidig er eksempler på virkemidler som vi i sum har tro på vil virke positivt.

Norsk økonomi er på vei inn i en periode preget av større usikkerhet og noe lavere vekst. For å sikre norske bedrifters konkurransekraft og dermed trygge arbeidsplassene, er det avgjørende at både næringslivet og arbeidstakerne har tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre de nødvendige tilpasningene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook