BANNEBOK: Ruth Vatvedt Fjeld er en norsk professor i leksikografi og målføregransking. I to år har hun brukt fritida på å kartlegge banneord. Det har resultert i «Norsk banneordbok», som blir utgitt i oktober. Her forklarer hun historien bak noen av banneordene. Video: Anna Näumann / Dagbladet Vis mer

Ruth (70) gir ut banneordbok:
- «Morrapuler» har blitt et koseord

Professor Ruth Vatvedt Fjeld (70) har samlet over 1000 «stygge ord» i ei bok.

- Det er for å dokumentere kulturhistorien vår. Det er det fineste argumentet jeg har, sier Ruth Vatvedt Fjeld lattermildt.

Hun har nettopp sendt manuset til boka når Dagbladet ringer.

I to år har hun brukt fritida på å kartlegge banneord. Det har resultert i «Norsk banneordbok», som blir utgitt i oktober på Humanist forlag.

- Banning har gjennom historien vist et vesentlig skille mellom hva som er riktig og feil, godt eller dårlig. Folk synes banning er morsomt fordi det er litt forbudt, mener hun.

Tydelig endring

For å samle inn informasjon har den pensjonerte professoren overhørt ungdom, intervjuet folk og lest på hjemmesidene til Tromsø-bryggeriet Mack.

SKRIVER OM BANNING: Ruth Vatvedt Fjeld har samlet for 1000 banneord i en bok. Foto: UiO
SKRIVER OM BANNING: Ruth Vatvedt Fjeld har samlet for 1000 banneord i en bok. Foto: UiO Vis mer

Fjeld har også funnet en del fyord på debattsidene til VG.

I boka har hun samlet banneord fra 50-tallet og fram til i dag. Fjeld ser en tydelig endring i banneordene.

Ifølge henne er det spesielt to faktorer som påvirker den generelle banninga: flittig bruk av engelsk og innvandring.

- Det ene går på globalisering og at engelsk har blitt et fellesspråk for hele verden.

- Det andre handler om påvirkninga fra andre religioner. Banninga er ofte religiøst bestemt, sier hun og viser til eksempler som «herregud» og «Jesus».

«Bakfitteræv»

Banninga er også mer seksuelt preget enn tidligere, ifølge Fjeld. Hun mener at mange banneord preges av nedverdigelse av kvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er mye i sex. For eksempel «bakfitteræv». Det ville vi aldri ha hørt for 50 år siden, sier språkentusiasten.

- Det er lite likestilling i den moderne banninga. Jeg satt akkurat med ordet «hunndjevel». Det blir brukt om sterke kvinner som ikke lar seg underordne en mann.

Fjeld blir ofte forbauset over hvilke banneord som blir tatt i bruk av den yngre garde.

- Dette med «morrapuler» er ganske sjokkerende. Det er helt vanlig. Selv om man ikke har ambisjoner om å ha samleie med noens mor, eller ikke har sinne som skal ut, så bruker man det likevel. Det er nesten blitt et koseord nå, sier hun og fortsetter:

- Jeg synes også det er rart at jenter kan kalle folk for «hora mi» og sånn. Det fatter jeg ikke.

Det er også ord som har en mer alvorlig bakgrunn enn det man kanskje først antar.

- Det er åpenbart at det er de negative sidene med sex, og ikke det positive, som gir banneord. «Fuck you» og «straffepule» går på voldtekt. Jeg har tenkt mye på det, hvordan sex blir til banneord.

- Dette med «fuck». Det betyr egentlig «å slå», det er en veldig mannlig måte å se på samleie på.

Nordlending

- Ser du noen nye trender på bannefronten?

- Det er mye kreativt i banninga. Særlig i nordnorsk, med lange formuleringer. De er mer kreative i nord.

Hun tror det handler om årsak og virking, og at nordlendinger vil leve opp til en forventning og samtidig synes at det er gøy å leke videre med banning.

- Det er flere like trekk i nordnorsk banning og svensk. Ordet «satan» blir mye brukt i Nord-Norge. De lager sammensetninger. Kjerringhelvete. Bilhelvete. Kuksatan.

- Har du fått et nytt favorittord under prosessen?

- Nei, det har jeg nok hatt fra før. Det vet jeg ikke om jeg har lyst til å røpe, sier hun lurt.

- Synes du nordmenn trenger et større «banneordforråd»?

- Nei, det synes jeg ikke. Det klarer folk flest på egen hånd. Det folk trenger er å forstå hvilke ord de bruker og hvorfor, kunnskap om egne banneord.