- Det er for å dokumentere kulturhistorien vår. Det er det fineste argumentet jeg har, sier Ruth Vatvedt Fjeld lattermildt.

Hun har nettopp sendt manuset til boka når Dagbladet ringer.

I to år har hun brukt fritida på å kartlegge banneord. Det har resultert i «Norsk banneordbok», som blir utgitt i oktober på Humanist forlag.

- Banning har gjennom historien vist et vesentlig skille mellom hva som er riktig og feil, godt eller dårlig. Folk synes banning er morsomt fordi det er litt forbudt, mener hun.

Tydelig endring

For å samle inn informasjon har den pensjonerte professoren overhørt ungdom, intervjuet folk og lest på hjemmesidene til Tromsø-bryggeriet Mack.

Fjeld har også funnet en del fyord på debattsidene til VG.

I boka har hun samlet banneord fra 50-tallet og fram til i dag. Fjeld ser en tydelig endring i banneordene.

Ifølge henne er det spesielt to faktorer som påvirker den generelle banninga: flittig bruk av engelsk og innvandring.

- Det ene går på globalisering og at engelsk har blitt et fellesspråk for hele verden.

- Det andre handler om påvirkninga fra andre religioner. Banninga er ofte religiøst bestemt, sier hun og viser til eksempler som «herregud» og «Jesus».