STO IMOT: Den liberal-konservative statsministeren Mark Rutte klarte å stå imot angrepene fra Geert Wilders på ytre høyre. Han kan etter alt å dømme fortsette å lede Nederland. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Yves Herman
STO IMOT: Den liberal-konservative statsministeren Mark Rutte klarte å stå imot angrepene fra Geert Wilders på ytre høyre. Han kan etter alt å dømme fortsette å lede Nederland. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Yves HermanVis mer

Valget i Nederland

Rutte og Nederland sto imot stormen

Nederland holder stø kurs, velgerne avviste Geert Wilders, EU-lederne er lettet og det er, som vanlig, duket for ny flerpartiregjering.

Kommentar

Statsminister Mark Rutte og det liberalt-konservative Folkepartiet for Frihet og Demokrati (VVD) fortsetter som landets største parti med 33 av de 150 setene i Andrekammeret. Frykten på mange hold, i Nederland som i andre land i EU, var om Geert Wilders og Partiet for Frihet (PVV), med sine voldsomme angrep på muslimske innvandrere og EU, skulle bli størst. På meningsmålinger så seint som i desember og januar lå Wilders øverst, med 20 prosent og mer av stemmene. Men han har historisk gjort det dårligere i valg enn på målinger. I onsdagens valg endte han med 13,1 prosent av stemmene og 20 seter.

«Den patriotiske revolusjonen» til Wilders er dermed avvist, i hvert fall utsatt, av et overveldende flertall blant velgerne. I forhold til valget i 2012, da PVV fikk 15 seter, er det framgang, men ikke den seieren som Wilders håpte før valget.

– Vi er blant valgvinnerne, men jeg ville naturligvis heller at vi var det største partiet. Vi fikk ikke de 30 plassene vi håpet på, sier han.

I Frankrike, hvor det er valg av president og nasjonalforsamling om få måneder, og i Tyskland, hvor det er valg til Forbundsdagen til høsten, så man det nederlandske valget som en foreløpig mål på styrken i vinden fra ytre høyre. Statsminister Rutte har også kalt valget en europeisk kvartfinale, så kommer semifinalen i Frankrike og finalen i Tyskland.

Flere politiske iakttakere har sett det nederlandske valget på bakgrunn av Storbritannias utmelding av EU og valget av Donald Trump til president i USA. Men dette halter. Britene stemte ja eller nei til EU. I USA var det et valg mellom to personer, der Trump fikk nesten halvparten av stemmene. I Frankrike blir det også i andre valgomgang et valg mellom to. I Nederland var det et proporsjonalt valg mellom ikke mindre enn 28 partilister, der alle stemmer teller likt i et land som har sedvane for at ingen partier får flertall, det har aldri skjedd. Attpåtil vil ingen av de andre viktige partiene samarbeide med Wilder, noe de gjorde klart på forhånd.

Wilders er og blir en politisk einstøing. Han er eneste medlem i sitt parti. Og politisk skiller han seg ut også fra partiene på ytre høyre fløy ellers i Europa, uansett om han har innledet et visst samarbeid med noen av dem.

- Vårt budskap - at vi vil holde kursen og holde dette landet trygt, stødig og velstående - nådde fram, uttalte statsminister Rutte da utfallet forelå.

Etter alle solemerker vil han nå fortsette som statsminister og lede ei regjering av fire-fem partier. Dermed er det meste som det pleier. Regjeringsforhandlinger tar gjerne tre måneder i Nederland. Men valget ga også andre vinnere og tapere som skaper noen politiske endringer.

Arbeiderpartiet (PvdA) har lidd et skrekkelig nederlag og går tilbake fra de 38 setene som partiet fikk i 2012 til ni denne gang. I stor grad må dette tilskrives de harde økonomiske innstrammingstiltakene som sosialdemokratene var med på i Ruttes regjering etter den økonomiske krisa. Dette gikk verst ut over deres velgere.

Venstresida har gjort det ganske godt, på tross av sosialdemokratenes nederlag. Valgkveldens største vinner er Grønt Venstre (GL) som gikk fram fra 4 til 14 seter. Under den unge, folkekjære lederen Jesse Klaver hadde partiet til og med et håp om noe enda bedre, bygd på de siste målingene. Sosialistpartiet (PS), tidligere maoister, tapte ett sete og får også fjorten. Begge disse partiene ligger i det politiske farvannet rundt Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Norge. Denk («Tenk»), et sosialdemokratisk parti for innvandrere som brøt ut av PvdA, fikk for første gang tre folkevalgte. Slår man sammen alle disse - PvdA, GL, PS og Denk - fikk venstresida 40 seter. Det er flere enn de konservative til Rutte, men langt fra noe flertall blant de 150.

Mellompartiene har også gjort det godt. Kristelig-demokratene i CDA gikk fram seks seter til 19. De venstreliberale Demokratene 66 (D66) vant sju og fikk også 19 seter. Dette er de partiene som ligger nærmest for Rutte å samarbeide med. Til sammen har de nesten et flertall med 71 stemmer i salen, men bare nesten. Får de med seg pensjonistpartiet 50 Plus (50+), som fikk inn fire folkevalgte, utgjør det nøyaktig halve Andrekammeret, 75 seter.

To religiøse partier hører også med i floraen. Begge fikk samme oppslutning som sist. De ortodokse protestantene i Kristelig Union (CU) beholder fem seter og de ortodokse kalvinistene i Reformert Politisk Parti (SGP) tre seter. Det siste nekter å være med i regjeringer og måtte tvinges av en domstol til å ta inn kvinner.

Ytterligere to partier fra den vidstrakte politiske tulipanåkeren kom inn i Andrekammeret. Dyrepartiet (PvdD) økte fra tre til fem folkevalgte. Forum for Demokrati (FvD), som kjemper med Wilders om velgerne og som oppsto i kampen mot handelsavtalen mellom EU og Ukraina, får to seter.

Når det blir så mange partier i Andrekammeret, så skyldes det den mest demokratisk rettferdige valgordninga som tenkes kan. Nederland har en eneste riksdekkende valgkrets. Alle partier får nøyaktig så mange parlamentarikere som andelen stemmer tilsier. Den faktiske sperregrensa ligger på 0,67 prosent av stemmene.

Nederland kalles et konsosiert demokrati, der de politisk-kulturelle familiene alle er i mindretall og må samarbeide om å dele makt og goder. I en videre sammenheng kalles det et polder-samfunn. Det krevde felles innsats å gjenvinne land som før lå under vann ved å bygge og vedlikeholde diker og pumpe ut vannet. Alle må være med. Avgjørelser tas ved enighet. Det har også et snev av det norske trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Mark Rutte fikk trolig hjelp i innspurten av den diplomatiske krisa med Tyrkia, det som mange trodde skulle hjelpe Wilders. Rutte viste handlekraft mot de voldsomme utfallene fra president Recep Tayyip Erdogan. Det må han fortsatt gjøre. Dagen etter valget fortsetter angrepene mot Nederland fra Tyrkia.

Den tyrkiske utenriksministeren, Mevlüt Çavusoglu, som Rutte nektet å drive tyrkisk valgkamp i Rotterdam, fortsetter utfallene mot Nederland og EU.

- Det er ingen forskjell mellom sosialdemokratene og fascisten Geert Wilders. De har samme mentalitet, sier han.

Han mener EU er på vei mot sammenbrudd.

- Dere bringer Europa mot avgrunnen. Snart bryter det ut religionskriger i Europa. Det er den veien det går, sier Çavusoglu.

Statsminister Rutte sto imot stormen fra Wilders. Han og Nederland må belage seg på å fortsatt stå i stormen fra tyrkisk raseri.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook