Ryan Adams

Nydelig svev fra Adams, men han må trekkes for dårlig nedslag.

CD: Jeg har stadig problemer med å forstå Ryan Adams' iver etter å gi ut alle låter som detter ned i hodet hans. Samtidig er det så mye bra som kommer at han må tilgis. Dette er altså oppfølgeren til «Love Is Hell Pt. 1», som kom samtidig med «Rock N Roll» i november. Førstnevnte er noe av det beste han har gjort, på den andre gir han avkall på mye av sitt særpreg - og låter som mange andre.

«Love Is Hell Pt. 2» følger fint opp eneren, men kanskje burde han kuttet ut noen av de i alt 20 låtene (til sammen 83 min.) og gitt ut én cd. Samtidig må vi igjen slå fast at store deler av plata er Adams på sitt aller beste - enten han er crooner eller på sitt stilleste og såreste. Den ene perlen avløser den andre, til han flipper ut mot slutten. «Hotel Chelsea Night» er som å høre Prince i «Purple Rain», og de to bonuslåtene er annensortering Adams.