Ryan Adams

Nydelig svev fra Adams, men han må trekkes for dårlig nedslag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Jeg har stadig problemer med å forstå Ryan Adams' iver etter å gi ut alle låter som detter ned i hodet hans. Samtidig er det så mye bra som kommer at han må tilgis. Dette er altså oppfølgeren til «Love Is Hell Pt. 1», som kom samtidig med «Rock N Roll» i november. Førstnevnte er noe av det beste han har gjort, på den andre gir han avkall på mye av sitt særpreg - og låter som mange andre.

«Love Is Hell Pt. 2» følger fint opp eneren, men kanskje burde han kuttet ut noen av de i alt 20 låtene (til sammen 83 min.) og gitt ut én cd. Samtidig må vi igjen slå fast at store deler av plata er Adams på sitt aller beste - enten han er crooner eller på sitt stilleste og såreste. Den ene perlen avløser den andre, til han flipper ut mot slutten. «Hotel Chelsea Night» er som å høre Prince i «Purple Rain», og de to bonuslåtene er annensortering Adams.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer