Er lei:  Yousef Assidiq er lei av alle de som slenger rundt seg med symbolske forsvar, men som selv ikke gidder å løfte en finger for å bidra i kampen mot radikalisering.
Er lei: Yousef Assidiq er lei av alle de som slenger rundt seg med symbolske forsvar, men som selv ikke gidder å løfte en finger for å bidra i kampen mot radikalisering.Vis mer

Rydd opp i din egen hage

Jeg er lei av folk som sutrer og klager på radikalisering, men som ikke løfter en finger for å bidra selv.

Meninger

I går kveld satt jeg og gråt for ofrene som var blitt skutt og brutalt drept i Danmark. I går natt sank hjertet mitt ned i magen når det ble klart at angrepet ennå ikke var ferdig.  

Etter å ha vært våken hele natta og fulgt med på utviklingen satte jeg meg på flybussen til Gardermoen og fløy derfra til Trondheim for å holde foredrag om forebygging av radikalisering og ekstremisme. Et tema som de siste 24 timene hadde vist at var mer aktuelt enn noen gang. De siste årene har dette vært min fulltidsjobb. Jeg er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uka og 365 dager i året. I gjennomsnitt jobber jeg 9-10 timer hver eneste dag for å gjøre mitt for at Norge skal være et trygt land å leve i for alle.

Hvorfor? Fordi jeg har kjærlighet både til samfunnet mitt og til min religiøse tro. Jeg ønsker verken at samfunnet mitt skal bli skadet eller at mine trosfeller skal måtte lide fordi ingen har vært tidlig nok ute å tatt avstand eller sagt ting tydelig nok.

Jeg har de siste fem årene som muslim tatt avstand fra enkeltangrep, enkeltideologier, enkeltgrupper, fellesideologier og totalitære regimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allikevel er ikke dette nok. Hver gang det skjer noe nytt så blir det avkrevd at jeg på nytt står skolerett. Jeg blir igjen satt til å forklare absolutt alt som skjer i den muslimske verden og ytre avstand fra hver eneste av de angrepene og gruppene jeg allerede har fordømt nedenom og hjem.

Hva er det egentlig som får dere til å tro at den jevne muslim har mindre sympati enn andre til de drepte? Hva er det som får dere til å tro at den jevne muslim er noe mindre redd enn andre for terrorangrep? Hva får dere til å tro at den jevne muslim er mindre fordømmende til den usle terroristen enn det folk flest er?

De fleste ofre for islamistisk ekstremisme er tross alt muslimer og i muslimske land. IS truer muslimer både i vesten og i midtøsten. Dersom vi skulle bli skånet for angrepet blir vi fortsatt i stor grad kollektivt holdt ansvarlig for det. Er ikke det litt urettferdig?

Ikke misforstå. Jeg klager ikke. Jeg elsker at jeg har muligheten til å forsvare både min egen tro og samfunnet med de verdiene jeg er så glad i. Jeg er glad for at jeg kan bidra med det lille jeg kan for at landet mitt skal bli et tryggere sted å bo.

Å ofre fritiden min og min egen trygghetsfølelse er en liten pris å betale for å få lov til å være medpå å sørge for at andre kan føle seg trygge, og at andre slipper å stå med en blink både på brystet og ryggen, fra ulike ekstreme miljøer som setter like lite pris på jobben jeg gjør.

Det jeg er lei av og som jeg rett og slett ikke lenger vil finne meg i er alle de som skal sutre og klage på at det ikke blir gjort nok, at det som blir gjort ikke er godt nok. De som undergraver alt det gode arbeidet som blir lagt ned både i det muslimske miljøet og i lokalmiljøene rundt omkring uten vilje til å løfte en eneste liten finger selv.

Hvem er dere til å komme her å kreve og klage når dere forventer å få alt servert på sølvfat? Hva er egentlig verdiene som er under angrep i samfunnet verdt, når alle forventer å ha dem - men ingen er villig til å reise seg opp å kjempe for å beholde dem?

Som muslim er jeg avhengig av menneskerettighetene, ytringsfriheten og religionsfriheten. Derfor er jeg også villig til å stå fremst i kampen for å forsvare dem når de er under angrep - men, hvor mange kan si det samme? Dette er verdier de fleste tar for gitt og som kun blir forsvart rent symbolsk. Så rydd opp i egen hage før dere kommer her å klager til meg. Takk!