UTFORDRES: 
Lærere med tretti års undervisningserfaring får nå beskjed om at de ikke er kompetente. Audun Lysbakken ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) rydde opp. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
UTFORDRES: Lærere med tretti års undervisningserfaring får nå beskjed om at de ikke er kompetente. Audun Lysbakken ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) rydde opp. Foto: Siv Johanne Seglem /DagbladetVis mer

Rydd opp, Røe Isaksen!

Innføringen av kompetansekrav med tilbakevirkende kraft for lærerne, er en fiasko. Nå må Torbjørn Røe Isaksen ta ansvar for skolen, vise handlekraft og rydde opp.

Debattinnlegg

I fjor vedtok et flertall på Stortinget å innføre nye kompetansekrav for lærere, med tilbakevirkende kraft. Så mange som 38.000 allmennlærere mister nå muligheten til å undervise i engelsk, norsk og matematikk inntil de tar ny utdanning. SV, Sp og Krf advarte mot konsekvensene av å gi de nye kompetansekravene (som alle partier er for) tilbakevirkende kraft. Dessverre fikk vi rett.
 
Media forteller om lærere med tretti års undervisningserfaring, som nå får beskjed om at de ikke er kompetente til å undervise. «Superlærer» Håvard Tjora, kjent for å løfte elever med matematikkvansker, får ikke lenger undervise i matematikk. Han føler seg uønsket.
 
Utdanningsforbundet forteller om kommuner som bruker de nye reglene til å ansette folk i midlertidige stillinger i stedet for faste stillinger, og noen får også lønn som ufaglært i de fagene som er omfattet av regelendringen. De melder om lærere som får problemer med å få ny fast jobb hvis de flytter mellom kommuner. Samtidig er det flere tusen lærere som har søkt om videreutdanning, men ikke fått det.  
 
Å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft har fått to alvorlige, negative effekter.

For det første: Signaleffekten. Dyktige lærere med mange års verdifull erfaring blir fortalt at de ikke duger. Ikke av elevene, men av politikerne. Utdanningen som inntil nå har vært grunnlaget for deres yrkesutøvelse, er plutselig null verdt. Titusenvis av allmennlærere mister med et pennestrøk sin formelle kompetanse. De opplever det som en ren avskilting. Det er en uverdig situasjon. Norsk skole trenger politikere som setter pris på den jobben lærerne gjør, som bidrar til å gjøre læreryrket attraktivt. Ingen er mot nye kompetansekrav, men måten erfarne lærere er behandlet på i denne saken er rett og slett respektløs. De fortjener mye, mye bedre.
 
For det andre: Klasseromseffekten. Skolen og elevene står nå i fare for å miste dyktige lærere. Da saken ble behandlet i juni 2015, skrev SV og Senterpartiet i stortingsinnstillingen: «Mellom anna fryktar vi at mange skular finn det naudsynt å erstatte mange dyktige lærarar med lang erfaring som arbeider i skulen i dag, med vikarar utan formell kompetanse». Det er jo ikke slik at det står en kø av nyutdannede faglærere klare til å overta undervisningstimene allmennlærerne ikke lenger får lede.  
Dermed står vi i den paradoksale situasjonen at nye kompetansekrav kan føre til mindre kompetanse i klasserommet.
 
Vi kan allerede nå oppsummere med at lovendringen er en fiasko. Alle ser det.  
 
Aps Trond Giske, som i juni stemte for å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft, føler seg feilinformert og sier regelverket har slått feil ut. Også Venstres Iselin Nybø sier hun «ikke hadde sett for seg at regelendringen skulle bli så rigid», og at frustrasjonen blant lærerne gjør inntrykk.
 
Den eneste som fortsatt ikke har fått opp øynene, er kunnskapsministeren. Nå må han våkne. Etter KS-striden i 2014, også på Røe Isaksens vakt, er det siste vi trenger nok en tillitskrise i skolen.
 
Røe Isaksen må ta sinnet og frustrasjonen blant lærerne på alvor, og rydde opp. Før elevene mister dyktige lærere, og lærerne mister troen på politikken.
Aller helst bør regjeringen skrote lovendringens tilbakevirkende kraft. Det ville være det beste for de 38.000 allmennlærerne skolen sårt trenger, og som fortjener vår respekt.
 
Hvis ikke er et minstekrav at overgangsperioden blir reell — slik at lærerne faktisk får tid og mulighet til å tilegne seg den nødvendige kompetansen før endringene trer i kraft. At overgangsperioden blir reell innebærer også at de lærerne som trenger det, faktisk får tilbud om relevant etter- og videreutdanning.
 
Og klarer ikke Røe Isaksen å vise litt handlekraft, får Stortinget sette ham på plass. Det handler tross alt om tilliten i norsk skole.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook