KUNNSKAPSHULL: Kjendiskokken Eyvind Hellstrøm (bildet) avdekket store kunnskapshull på en skole i sitt program «Hellstrøm rydder opp». «Skolen, lærerutdanningen, skolemyndighetene og politikerne må ta på alvor at mat og helse er et fag med sin egen faglighet, og som står i direkte forhold til de store samfunnsutfordringene», skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix
KUNNSKAPSHULL: Kjendiskokken Eyvind Hellstrøm (bildet) avdekket store kunnskapshull på en skole i sitt program «Hellstrøm rydder opp». «Skolen, lærerutdanningen, skolemyndighetene og politikerne må ta på alvor at mat og helse er et fag med sin egen faglighet, og som står i direkte forhold til de store samfunnsutfordringene», skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Rydd opp, Torbjørn Røe Isaksen!

Eyvind Hellstrøm rydder opp på TV. Men kunnskaps-ministeren må ordne opp i virkelighetens skolekjøkken.

Meninger

Hellstrøm rydder ikke bare opp hjemme hos folk. Denne uka rydder han også opp på skolekjøkkenet, og avslører lokale og nasjonale skolemyndigheters forsømmelse over lang tid. Samtidig vekker han til live en gammel kunnskapsdebatt og trekker dermed, bevisst eller ubevisst, kokkekniven mot utdanningsministeren.

I 1864 ga Peter Chr. Asbjørnsen ut kokeboka «Fornuftigt Madstel - En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog». Eventyrinnsamleren var også naturvitenskapsmann, og hensikten med boka var å instruere landsbygdas kvinner i å lage mat etter de nyeste vitenskapelige prinsipper. Han brukte pseudonymet Clemens Bonifacius, den gode velgjører. Bondekonene fikk unngjelde for å lage mat på en uvitenskapelig, usunn og uøkonomisk måte. Sosiologen Eilert Sundt tok kvinnene i forsvar. Matlaging, basert på kunnskap overført fra en generasjon til den neste, hadde de tross alt bedrevet «Dag ud og Dag ind saadan i et Tusinde Aar eller Mere». Striden ble startskuddet for norsk ernæringsforskning, og kime til opprettelsen av husmorskolen. Matlaging og kosthold i et hverdagsperspektiv ble fagliggjort, med det resultat at generasjoner kunne tilegne seg viktig kunnskap, både fra naturvitenskapen og fra håndverket.

Mange av oss har seinere møtt disse kvinnene på skolekjøkkenet. Men som husstellæreren Ingrid Espelid Hovig er disse på vei ut, og det oppstår et vakuum der de nyutdannede strever med å fylle skoene til sine forgjengere. Dette blir tydelig når Eyvind Hellstrøm entrer et skolekjøkken og avslører en lærer som sliter med å oppvise relevant kunnskap, det være seg vitenskapelig eller handlingsbåren. På forespørsel fra Dagbladet svarer Kunnskapsdepartementet at de ikke kommenterer enkeltsaker. Men dreier dette seg om én enkelt lærers utilstrekkelighet stilt ut i en moderne gapestokk, eller handler det om noe større?

I timetall er mat og helse det minste blant de obligatoriske skolefagene, som oftest forvist til sjette og niende årstrinn. Dette er paradoksalt når vi ser hvilken oppmerksomhet mat, matlaging, kosthold og helse har i dagens samfunn. En SSB-kartlegging (2005) av læreres kompetanse viser videre at nær to tredjedeler av alle lærere som underviser i mat og helse har liten eller ingen formell kompetanse i faget. Og skulle du som lærer ha høy kompetanse her, risikerer du å bli regnet som «smal», og ikke spesielt anvendelig. Ansetter kommunen en lærer med høy kompetanse i mat og helse, skaper den hodebry for skolen fordi det blir vanskeligere å få lærerkabalen til å gå opp.

I Kunnskapsløftet fra 2006 ble faget ikke bare omdøpt, men også vesentlig modernisert. Læreren må ha kunnskap om mat, matlaging og kosthold i et bredt perspektiv. Han må kunne noe om reklame og mediers påvirkning av barn og unge, og hvordan en skal forholde seg til motedietter, allergier og intoleranser. Han må kunne formidle det faktum at maten er bærer av vår egen og andres kultur, historie og identitet. Det handler om allmenndanning. Men samtidig som barn og unge i økende grad er opptatt av sin egen kroppsvekt, synes politikere å være mest interessert i veiing av skolefag i internasjonale undersøkelser. Ved flere utdanningsinstitusjoner er faget truet av nedlegging, eller forvist til bakerste rekke, valgbart bare i siste studieår. Flere lærerutdanninger tilbyr ikke faget i det hele tatt.

Men alle spiser vi flere ganger om dagen, og gjør dermed mer eller mindre bevisste valg omkring mat. Mat og helse har slik en unik faglighet, som naturlig knytter fagkunnskap til hverdagen på en måte som andre fag strever med å få til. At dette potensialet går mange hus forbi er ikke overraskende, for når flertallet av mat og helse-lærerne ikke har den formelle kompetansen blir det langt mellom de faglige fanebærerne. Det risikerer å bli et «kosefag», et avbrekk mellom de «ordentlige» fagene, eller ett som skal mykne overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet.

Det har oppstått et gap, og vi kan ikke lenger hvile på at de kompetente kvinnene holder hjulene i gang for oss. Først og fremst må skolen, lærerutdanningen, skolemyndighetene og politikerne ta på alvor at mat og helse er et fag med sin egen faglighet, og som står i direkte forhold til de store samfunnsutfordringene. Mens politikere drømmer om femårig lærerutdanning med mastergrad, er mulighetene for å utdanne seg til lektor i dette skolefaget relativt magre. Andre land etablerer høyere utdanninger innen fagområder og yrker som krever akademisk innsikt som grunnlag for den praktiske utførelsen. Dette trengs hvis man ønsker å bygge et sterkt nasjonalt fagmiljø.

Eksempelvis fikk Sverige nylig sin første doktorgradsutdanning i skolens «hem- och konsumentkunnskap». Men andre typer bidrag bør også søkes. Kokkeyrket er blant dem der mange utøvere ikke holder ut en lang karriere, og følgelig finner seg annet arbeid. Hadde Hellstrøm tatt et år pedagogikk, hadde han fremdeles ikke vært kvalifisert som faglærer i mat og helse, men han hadde fått lov å utdanne kokker. Dette er en snublestein for fagpersoner med verdifull kunnskap og erfaring som ønsker å bidra i skolen, og synliggjør behovet for skreddersydde videreutdanninger. Kokken som vil inn i skolen bør slippe å måtte lære seg å bake brød enda en gang, side om side med lærerstudenter.

Kunnskapsdepartementet har nedsatt «Utvalg for framtidens skole». Det skal «vurdere i hvilken grad skolens innhold dekker de kompetanser som elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv». Vil maten bli tatt på alvor i denne utredningen, eller er vi på vei mot en befolkning av feilernærte mennesker med svake matkulturelle røtter og identitet, men som skårer bedre enn sine finske jevnaldrende i PISA og TIMSS? I så fall vil Hellstrøm ha materiale til mange sesonger av «Hellstrøm rydder opp i skolen».

Den som sitter med nøkkelen er Torbjørn Røe Isaksen som må ta grep for å stoppe ytterligere nedbygging av faget. Spørsmålet er om kunnskapsministeren, 150 år etter det som fikk navnet «grautstriden», hevder et syn på kunnskap som hører hjemme i 1864 eller i 2014.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook