Rydder opp etter Høyre

UTDANNING: I Dagbladet 21. januar har Ine Marie Søreide Eriksen og Gunnar Gundersen et innlegg hvor de angriper meg for å sette fokus på en av norsk utdanningssystem største utfordringer, nemlig forskjellene i hva elevene lærer og det faktum at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas resultater. Regjeringen kom derfor før jul med en rekke forslag til hva som kan gjøres for å få et skolesystem hvor alle barn kan mestre bedre og ikke falle fra gjennom utdanningen.

REGJERINGEN HAR også videreført og styrket kvaliteten i norsk skole på en rekke områder, det være seg vår satsning på nye tiltak for å øke interessen for realfag, flere lærlingplasser enn noen gang før, og et nytt programfag i entreprenørskap. I tillegg har vi på en rekke områder måttet rydde opp etter Høyres tid i regjeringskontorene. La meg ta tre eksempler:

Nasjonale prøver ble innført i forrige stortingsperiode og var et av Høyres prestisjeprosjekter. Prøvene møtte massiv motstand fra elever, lærere og foreldre, og fikk ikke-bestått fra fagfolkene. Grunnen var åpenbar - prøvene var dårlig forberedt, kvaliteten var dårlig og i tillegg forsto verken lærere, elever og foreldre poenget med prøvene. De ble kun sett på som en måte å måle skolene i avisene. Etter at vi stanset de nasjonale prøvene høsten 2005, vil vi på nytt innføre dem for 5. og 8. klasse fra høsten 2007. I dialog med lærere, elever og foreldre har vi sammen blitt enig om prøver som vil bli et nyttig verktøy for alle oss som er opptatt av å forbedre resultatene i skolen. Et verktøy som kan hjelpe kommuner, skoler, elever, foreldre og sentrale myndigheter til å vite hvordan tilstanden er blant elevene, slik at vi kontinuerlig kan gjøre forbedringer og slik at barna våre lærer mer. Lærdommen vår er enkel i denne ryddeprosessen: En kan ikke starte noe i skolen som ikke har kvalitet eller som ikke blir forstått av de som skal utføre det i praksis.

HØYRE TAPTE VALGET i 2005, likevel godkjente daværende utdanningsminister å godkjenne nærmere 5000 nye plasser i privatskolene, mens hun satt på oppsigelse i departementet. Dette var plasser som fylkene var sterkt imot, som Utdanningsdirektoratet ikke anbefalte, men som Clemet overprøvde. Disse plassene kom i tillegg til de 17 000 plassene som allerede var godkjent. Vår regjering satte en stopp for den ukontrollerte veksten i antall privatskoler og satser nå heller på økte overføringer til skolene gjennom en betydelig bedring av kommuneøkonomien. Dette vil blant annet gi grunnlag for at det ansettes flere lærere i skolen, som igjen vil gi økt oppfølging av den enkelte elev. Elever lærer som kjent best med lærer(e) til stede i undervisningen.

Noe det første Høyre gjorde i Bondevik-regjeringen var å fjerne ordningen med gratis læremidler som ble innført i 2000. Dette gjorde at flere tusen elever i videregående opplæring på nytt måtte betale for læremidlene. Vår Regjeringen innfører fra høsten 2007 på nytt gratis læremidler i videregående opplæring, med full innføring i 2009. Dermed sikrer vi også gratisprinsippet i videregående opplæring, og en lang kamp for elevene beste vil nå bli avsluttet.

DET VIKTIGE ER imidlertid å se fremover. Norske elever i grunnskolen har nesten ett år færre undervisningstimer sammenliknet med elever i OECD-landene. En økning i antallet undervisningstimer vil blant annet gi mer tid til matematikk, engelsk, norsk eller fysisk aktivitet og leksehjelp. Dette er helt nødvendig for at elevene våre skal får den undervisning de trenger og for å kunne beherske de grunnleggende ferdighetene. Det nytter ikke vente - tidlig innsats må til.