RYKTERETT: PFU mener redaktør Harald Stanghelle måtte ha lov til å publisere ubekreftede rykter fra anonyme kilder for å sikre debatt om hemmelighetsfulle First House. First House må bare få svare på anklagene i ryktene. Foto: Øistein Norum Monsen
RYKTERETT: PFU mener redaktør Harald Stanghelle måtte ha lov til å publisere ubekreftede rykter fra anonyme kilder for å sikre debatt om hemmelighetsfulle First House. First House må bare få svare på anklagene i ryktene. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Rykte-kompromisset

Pressens faglige utvalg (PFU) har talt: I en kommentar kan man gjengi det man kaller «Gode, men ubekreftede rykter», basert på anonyme kilder.

Kommentar

Men dersom ryktene man sprer inneholder alvorlige anklager, må den det gjelder gis rett til samtidig imøtegåelse. De må få mulighet til å komme med sin versjon. Det skal skje samtidig med at kommentaren publiseres.

Sagt på mer PFU-faglig språk: Aftenposten og Harald Stanghelle brøt ikke paragraf 3.2 da han basert på ubekreftede rykter spekulerte i at First House hadde oppdrag for kinesiske interesser. Men avisa brøt paragraf 4.14 siden de ikke ga First House anledning til å kommentere spekulasjonen i samme avis.

Medlemmene delte seg på en interessant måte. Av de tre medlemmene fra mediene, mente et medlem først at kommentaren ikke brøt Vær varsomplakaten på noe punkt. De to andre presse-valgte medlemmene var opptatt av av pragraf 3.2, den som sier at man skal være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Som pressefolk vet de hvor mange gode, helt ubekreftede rykter som til enhver tid svirrer rundt. Eksistensen av et rykte er ikke i seg selv en god nok grunn til å trykke det.

De tre representantene for offentligheten var derimot mest opptatt av pragraf 4.14, som sier at de som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. First House, med sin makt og sitt hemmelighetskremmeri, må akseptere kritiske spekulasjoner, og leve med kommentarens form og innhold. Men da må de samtidig få svare på anklagene

Harald Stanghelle går med på at han nok burde formulert seg annerledes. I en erfaren kommentators verktøyskrin finnes det mange formuleringer som gir anledning til å levere freske hypoteser uten å havne i PFU. Men det å referere til gode, men ubekreftede rykter, kan leses som en faktapåstand som skribenten samtidig sprer feil type tvil om: Er det sant, er det fælt.

Som praktiske retningslinjer i en redaksjon er samtidig imøtegåelse et sunt prinsipp. Hadde Stanghelle kontaktet Wetland i First House kunne han fått et dementi. Da kunne kommentaren vært formulert mer presist, og like kritisk utprøvende.

Det er mer utfordrende når det er PFU som dømmer. PFU-dommene setter grensene for god presseskikk i alle media. Da må det være romslig takhøyde for kommentarer. Det er lettere å rose det frie ord enn å bli enige om hvordan det kan brukes, eller misbrukes. Gårsdagens PFU-kompromiss skaper neppe større klarhet her.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook