Rypdals mellomspill

Noen har kidnappet den britiske ambassadøren i Hviterussland. Han står i en telefonkiosk i Praha, og klarer å få ringt et rop om hjelp før han blir tatt av ukjente personer. En sak for våre venner i MI6 - men en sak som har forgreininger til både Hviterussland og Balkan.

Arild Rypdals niende spenningsroman om den britiske etteretningstjenesten MI6 er av en litt annen karakter enn sine forløpere. Som han skriver i forordet: «...denne gang forenkler jeg handlingen og lar den stort sett foregå på ett sted. Det er en forsiktig tilnærming til det klassiske krimkonseptet, bort fra min tidligere stil som gjerne krevde en større arena.»

Akkurat det syntes jeg var en skuffende erklæring fra Rypdal. Noe av det unike i hans foregående bøker var de mange trådene han holdt i, tråder som til slutt flettet seg sammen i en intrikat vev. Ikke dermed sagt at «Intermesso i Praha» er en dårlig spenningsbok, men Rypdal mestrer ikke den forenklede stilen så overveldende godt som når han håndterer storpolitiske intriger.

Hovedpersonene er gamle kjenninger som Sir Reginald Sinclair, Miss Piggy og Mary-Jo Kaufmann, for å nevne noen, og det gir jo leseren en slags trygghetsfølelse. Man føler seg vel til rette i deres selskap.

Handlingen foregår i og under Praha. Gamlebyen er bygd oppå en enda eldre by, som delvis finnes intakt noen meter under bakken. Hit fører sporene etter ambassadørens forsvinning, spor som både leder i retning av Hviterusslands maktsyke leder, Alexandr Lukasjenko, og hans like lite demokratiske kollega i Beograd, Slobodan Milosevic. Store penger og store våpen er stikkord.

Skal man dømme etter tittelen, er boka et mellomspill for Rypdal. Det er derfor å håpe at neste roman får en mer symfonisk størrelse, for å holde oss til musikkspråket.