«I det ene veldokumenterte kapitlet etter det andre skildrer Michelet hvilke fatale konsekvenser norsk likegyldighet fikk for den jødiske befolkningen.», skriver Dagbladets anmelder i dag.
I dag slipper forfatter Marte Michelet boka «Hva visste hjemmefronten? Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet», og kaster med det en brannfakkel inn i norsk krigshistorie med følgende avsløring:
Hjemmefronten, med motstandshelt Gunnar Sønsteby i spissen, visste om at tyskerne planla en aksjon mot norske jøder lenge før nazistene iverksatte deportasjonen i oktober 1942. Tre måneder i forveien skal Sønsteby ha vært informert, ifølge Michelet.
Anmeldelse: Hvorfor hjalp ikke hjemmefronten jødene?
Hun mener krigshistorien nå må skrives om.
- Ja, jeg tror det blir sånn. Det er veldig mye som ikke er kjent i denne boka. Mange dokumenter er ikke nye, de har ligget i arkivene, men de er ikke skrevet om tidligere.
- Jeg har fått økt respekt for hjemmefronten i arbeidet med denne boka. Men det har vært en idé om at krigsmotstanden lå i oss. At det var helt naturlig for nordmenn å reise seg opp å slå ned den nazistiske samfunnsomveltningen. Det stemmer ikke. At vi sloss var et resultat av sterk og smart innsats fra ledende motstandsfolk. Hjemmefronten står støtt, men dette er en skyggeside som ikke har vært diskutert. Responsen på jødeforfølgelsene i Norge var veldig svak, sier Michelet til Dagbladet torsdag formiddag.
Opptak med Sønsteby
I boka viser forfatteren blant annet til sin egen transkripsjon av et ukjent lydopptak Michelet har fått tak i.
Intervjuopptaket er gjort av forfatter og motstandsmann Ragnar Ulstein med Sønsteby i 1970. Der forteller Norges mest kjente krigshelt selv om informasjonen de satt på fra sine kontakter i Statspolitiet sommeren 1942.
- Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge, sier Sønsteby.
Det ble satt i gang flere varslings- og redningsaksjoner overfor de norske jødene i ukene og dagene før massearrestasjonen, men de ble hovedsaklig initiert av en sivil tysker i Norge, forteller Michelet. Motstandsbevegelsen var passiv overfor varslerne, og de stengte til og med enkelte fluktruter over til Sverige for norske jøder, hevder hun.
- Jødenes sak var ikke motstandsbevegelsens sak, sier Michelet i dag.
Ifølge Holocaust-senteret ble til sammen 772 norske jøder deportert fra Norge og satt i fangenskap i tyske konsentrasjonsleirer. Bare 34 kom hjem igjen.
- Avslører unnvikelsene
«Den etablerte fortellingen har i alle år vært at aksjonen kom som lyn fra klar himmel og at hjemmefronten gjorde alt som sto i dens makt for å redde jødene.», skriver Gyldendal om boka til Michelet. (...) «Hun avslører unnvikelsene i den norske motstandsbevegelsen både før, under og etter aksjonen mot jødene. Ikke minst viser hun hvordan flere motstandshelter og historikere i ettertid har dysset ned, sminket over eller hemmeligholdt vesentlig informasjon».
Førsteamanuansis Frode Færøy er fungerende leder ved Hjemmefrontmuseet. Han er kritisk til Michelets funn.
- Det å hevde at motstandsbevegelsen visste om jødeaksjonen lang tid i forveien er helt absurd. Man kan ikke konkludere basert på et enkelt utsagn fra Sønsteby. Her må vi utøve kildekritikk, sier han til Dagbladet.
Michelet kom i 2014 med boka «Den største forbrytelsen: Ofre og gjerningsmenn», som blant annet tok for seg nordmenns medvirkning i selve arrestasjonene og deportasjonene til Auschwitz, og om norske holdninger til jødene før krigen. Det var gjennom arbeidet med boka fra 2014 hun kom fram til informasjonen som ble til hennes siste bok.
Vi kan ikke akseptere at jøder i Norge lever utrygt
DebattVært oppe tidligere
Michelet har blant annet vært inspirert av arbeidet til den pensjonerte advokaten Christopher S. Harper, tilknyttet Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter i Oslo. Han har tidligere stilt spørsmål ved hva den norske regjeringen i London og motstandsbevegelsen visste om jødedeportasjonen.
- Fra hvilket tidspunkt fantes det pålitelig og bekreftet kunnskap om jødeutryddelsene i konsentrasjonsleirene i det tyskokkuperte Polen? Visste Nygaardsvold-regjeringen i London og Hjemmefrontens ledelse om dette før arrestasjonene av jødene i Norge høsten 1942, spør den pensjonerte advokaten i en Samtiden-artikkel fra 2015.
- Dette er et minefelt å bevege seg inn på. Jeg har hatt problemer med denne artikkelen. Den sto i fare for å ikke se dagens lys, sier Harper under pressekonferansen torsdag.
Dagbladet-dokument: Märthas livsfarlige flukt fra nazistene
Dagbladet PlussLyst til å diskutere?
