Rystende blodig og sadistisk

Mediekritikk ender i sadistisk voldslyst.

Tittelen «15 minutes» refererer til Andy Warhols berømte spådom om at vi alle kommer til å være berømte et kvarters tid. Så gjør klar for to østeuropeiske drapsmaskiner som filmer sine ugjerninger i den hensikt å selge opptakene til et TV-show for en million dollar, og deretter unnslippe straff ved å erklære seg sinnssyke i gjerningsøyeblikket. De jaktes på av detektivene Robert De Niro og Edward Burns.

John Herzfelds film leveres altså med et dekke av satirisk samfunns- og mediekritikk. Ideen er ikke ny, men den er god nok. Oliver Stone gjennomførte den glimrende i «Natural Born Killers». «Network» (1976) og «Wag The Dog» (1997) ga andre vrier på temaet. Herzfeld begår den generaltabbe å miste kritikk og satire av syne i en slik grad at det er all grunn til å lure på hans egentlige hensikter. Han pøser på med så mye vold, sadisme og fantasifull ondskap at prosjektet mister enhver kontakt med virkeligheten i likhet med persongalleriet - brorparten av dem går av skaftet. Skulle dette ha fungert, måtte vi ha latt oss forstyrre av kritikken. Da kan vi også ta en del vold, viste Stone. Som det nå er, får vi følelsen av å bli holdt som gisler i en blodsorgie.

«15 Minutes» har absolutt 18-årsgrense, og noe annet ville vært en skam.

<B>PÅ MORDERJAKT:</B> Robert De Niro med pistolen klar i «15 Minutes».