Rystende kjedelig

De færreste vil bli merket av «Paranormal Activity: The Marked Ones».

FILM: Dette er ikke «Paranormal Activity 5». «Paranormal Activity 5» kommer til høsten, i anledning halloween. «Paranormal Activity: The Marked Ones» er en spin-off. Ikke en oppfølger. Ikke en forløper, en såkalt «prequel». Du lurer kanskje på hvorfor? Jeg tror det skyldes at «Paranormal Activity 4» tjente mindre penger enn de tre første. Den tjente gode penger, men her handler det om å være proaktiv og pumpe nytt liv i «franchisen» før fansen går virkelig lei.

«Paranormal Activity: The Marked Ones» (snappy tittel!) henvender seg derfor til «latino-markedet». Planen er muligens å erobre Latin-Amerika? Filmene har jo allerede en stor andel latino-fans i hjemlandet.

Spyfarget interiør
For egen del synes jeg det har gått altfor kort tid siden den fjerde filmen (oktober 2012) og jeg gikk til «Paranormal Activity Fire-og-en-halv» med grusomt lave forventninger. Våre venner med ristende videokamera er Jesse (Andrew Jacobs) og Hector (Jorge Diaz). De bor i Oxnard, nord for Los Angeles, og Jesse har nettopp fått sitt high-school-diplom. Gutta feirer med venner og filmer Jackass-stunts, men er mest opptatt av den skumle heksa i første etasje. Like etter blir hun drept.

Jesse og Hector filmer hele veien og når politiet har sperret av leiligheten, bryter de seg inn og utforsker den ekstremt lugubre bopelen som ser ut til å være nedspydd av spøkelser med magetrøbbel. Neste dag våkner Jesse med et bitemerke på armen og begynner å oppføre seg merkelig. Alt dette skjer tidlig i filmen og bærer bud om en middels god komedie.

Brukbart spill
I stedet bruker man det ristende kameraet og dialogen til å skape en realistisk setting, noe som er svært vanskelig, siden våre hjemsøkte venner, Jesse, Hector og venninnen Marisol (Gabrielle Walsh), ikke er særlig smarte, selv om de er brukbare skuespillere. Det positive er at det skjer «dramatiske» saker før det siste kvarteret, slik tilfellet var i «Paralysert aktivitet 1-2-3-4». Det negative er at nesten ingenting føles skremmende, bare irriterende, for ikke å si søvndysssssss ...