Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Rystende lesning

Kanskje er det mulig å begå ni voldtekter uten å forstå hva man gjør.

TYPISK: Voldtektsmenn er sjelden monstre i mørke gater, men ellers hyggelige folk som forgriper seg på vennene sine. Hvis Gaute Drevdal har gjort det Oslo tingrett mener han har gjort, er han altså på mange måter en typisk voldtektsmann. Akrivfoto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet
TYPISK: Voldtektsmenn er sjelden monstre i mørke gater, men ellers hyggelige folk som forgriper seg på vennene sine. Hvis Gaute Drevdal har gjort det Oslo tingrett mener han har gjort, er han altså på mange måter en typisk voldtektsmann. Akrivfoto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Dommen mot Gaute Drevdal er knusende. Den tidligere Natt & Dag- og Smug-redaktøren, konsertarrangøren, festivalmedarbeideren, DJ-en, musikeren, produsenten og utelivskongen er et velkjent navn og ansikt for alle som har vært i nærheten av hovedstadens uteliv de siste 25 åra. Drevdal har arrangert de hippeste festene, samlet de kuleste folka og løftet fram noen av de smarteste unge kulturarbeiderne – flere av dem har også gått videre til denne avisa. Svært mange kjenner ham som en hyggelig fyr.

Nå er Drevdal i Oslo tingrett dømt til 13 og et halvt års fengsel, for ni voldtekter og ett tilfelle av seksuell omgang med et barn under den seksuelle lavalder. Han anket på stedet, og stiller seg uforstående til anklagene. Dommen er dermed ikke rettskraftig.

I sosiale medier reagerer mange på at Drevdals intervjues etter dommen. Fram til dommen falt, har han vært anonymisert som «kulturpersonlighet» – men fredag ble navn og bilde publisert i samtlige medier. Da er det rett og rimelig at han også selv får komme til orde. Mange reagerer med avsky på at Drevdal er uenig i dommen, bestrider hvordan han har blitt framstilt, og hevder at han ikke har sett «tidsånden» komme.

Selvfølgelig burde en voksen mann vite de fakta dommen slår ettertrykkelig fast: En sovende kvinne kan ikke samtykke, å forgripe seg på henne er et overgrep. Når en voksen mann har sex med et barn, er det et overgrep. Å skjenke unge damer og gi dem narkotika, kan sette dem i en posisjon der de ikke er i stand til å motsette seg overgrep. En autoritetsperson kan være ekstra vanskelig både å si nei til i gjerningsøyeblikket, og å konfrontere i ettertid. Å være full, dopet og trøtt er ingen unnskyldning for å begå overgrep. Når overgrep begås av noen man kjenner, liker og ser opp til, er de ekstra vanskelige å håndtere.

Hvert av disse elementene og summen av dem kan gjøre det vanskelig å anerkjenne hva som har skjedd. Når flere ofre går til politiet, bidrar det til at det er lettere å gjøre for andre. Det er ingen konspirasjon, men smart fordi det øker sjansen for at overgriperen blir stoppet. På alle disse punktene er dommen krystallklar, refsende og knallhard.

Dommen er rystende lesning. Den går i detalj på hver enkelt situasjon, leseren tas inn på grenseoverskridende nachspiel der rusen gjør at mange slukner, noen forsøker å hoppe ut av vinduet og der Drevdals seng ofte har vært fylt av jenter som kunne vært døtrene hans. Flere ganger har overgrep ifølge dommen skjedd mens andre har ligget i samme seng. Dommen gjengir de unge kvinnenes fortellinger om ambivalens, om fortrengning og om dårlig samvittighet. Noen forteller at de fortsatt ser på Drevdal som en venn, en av dem sier at hun føler hun har sveket ham. Da de første anmeldelsene kom, var reaksjonene sterke.

Gaute Drevdal henvendte seg til vennene, to av dem han nå er dømt for overgrep mot, og spurte dem: «Har jeg noen gang gjort noe med deg?» og «Føler du at det bare var meg og ikke deg?». Han ba om et møte med ei venninne, for å snakke om det hun anklaget ham for og en av de nå henlagte anmeldelsene mot ham. «Jeg stoler på deg og XX, og hvis jeg har gjort noe galt, vil jeg prøve å gjøre opp for meg».

Disse meldingene får meg til å tenke at Drevdal kanskje snakker sant, når han sier at han ikke forstår at han har begått noen straffbar handling. Enkelte ofre har endt med å anmelde – etter at Drevdal har gitt navnene deres til politiet, i håp om at de ville støtte ham. Han sier til både Dagbladet, NRK og VG at han mener det dommen sier baserer seg på handler om moral. Kanskje er det mulig å begå ni voldtekter uten å forstå hva man gjør.

Strafferettslig spiller det ingen rolle. Drevdal var en voksen mann og tillitsperson, og det er ingen tvil om at han i alle fall burde forstå hva det var dommen sier at han gjorde. Det er noe utrolig stakkarslig over en mann som må spørre venninnene om han har gjort noe galt mot dem – når svaret er ja, du har faktisk voldtatt meg.

Å ta av en ruset og sovende kvinne trusa og stikke deler av kroppen din inn i underlivet hennes, er ikke en gråsone. Det er en voldtekt. Og det er slik de fleste voldtekter skjer. Voldtektsmenn er sjelden fremmede overfallsmenn i mørke gater, men ellers hyggelige folk som på nachspiel forgriper seg på vennene sine. Hvis Drevdal har gjort det Oslo tingrett mener han har gjort, er han altså på mange måter en typisk voldtektsmann.

Dommen er historisk fordi den er så tydelig på at også fulle damer som slukner på nachspiel kan være ofre. Det er frigjørende at Oslo tingrett slår så ettertrykkelig fast at man kan ta dop, leve grenseoverskridende med mye sex og mange partnere, og at man uansett skal få lov til å sove ut rusen i fred uten å bli voldtatt.

Ofre kan fortsette å holde kontakten med gjerningsmannen etterpå, i noen tilfeller også med frivillig sex i ettertid. Det er sterkt å lese rettens anerkjennelse av slike kompliserte forhold. Særlig for de av oss som fra før har lest mange dommeres nedvurdering av voldtektsofre på grunn av klær, alkoholenheter og oppførsel.

For Drevdal selv er dommen åpenbart et sjokk. Om det var tidsånden som traff ham, var det åpenbart på tide. Det blir spennende å se om den også vurderes slik i Borgarting lagmannsrett.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!