Anmeldelse, Fredrik Virtanen, Uten nåde

Rystende om et Sverige i metoo-rus

Fredrik Virtanens bok er en hårreisende beretning om svensk presseetisk fallitt, og en metoo-bevegelse som gikk amok.

VOLDTEKTSANKLAGET: Svenske Fredrik Virtanen har skrevet bok om voldtektsanklagen han fikk mot seg i forbindelse med metoo-kampanjen. Foto: HANS ARNE VEDLOG
VOLDTEKTSANKLAGET: Svenske Fredrik Virtanen har skrevet bok om voldtektsanklagen han fikk mot seg i forbindelse med metoo-kampanjen. Foto: HANS ARNE VEDLOGVis mer

«Vi skal henrette deg», «ditt jævla svin», «voldtektsmann – snart skal du dø», «venstresøppel», «håper noen skyter deg», «syk og sadistisk mannsgris».

Dette er en brøkdel av reaksjonene tidligere Aftonblad-kommentator Fredrik Virtanen fikk etter at en kvinne - i boka omtalt som Instagram-kjendis – den 16. oktober 2017 skrev på Instagram: «Den mektige mediemannen som dopet meg ned og voldtok meg i 2006 heter Fredrik Virtanen.»

Det startet en prosess mot Virtanen som Aftonbladets kultursjef Åsa Linderborg har kalt det største overgrepet i svensk pressehistorie.

Virtanen selv mistet jobben og brorparten av vennene sine, i en sak som er så betent i Sverige at svenske forlag har nølt med å gi ut Virtanens bok «Uten nåde».

Grove overtramp

Den påståtte voldtekten skal ha skjedd i 2006. To år seinere beskyldte kvinnen Virtanen for voldtekt. Deler av Virtanen og kvinnens politiavhør er gjengitt i boka. Dette visstnok mot Instagram-kjendisens vilje. Men hennes versjon framstår like sann eller usann som Virtanens, og sånn sett viser Virtanen hvor vanskelig disse sakene er. Forfatteren selv er ikke stolt av livet han levde på den tida; dop, alkohol, et uoversiktlig antall one night stands og mye griseprat. Her er Virtanen – som nå er gift småbarnsfar - bemerkelsesverdig åpen og ærlig.

Han ble frikjent for voldtekten i 2012. Fem år seinere ble han likevel dømt av et Sverige i metoo-rus, og en presse som gikk av skaftet på jakt etter blod. Både Expressen og Svenska Dagbladet ble seinere felt av svensk PFU for grove overtramp. Like ille for Virtanen var alle dem som ikke ville eller våget stå opp for ham - lammet av redsel for å være på den gale siden.

Fatale følger av outing

Boka rommer mye og er i passasjer ganske rotete. Virtanen er – med rette, vil jeg si - sint og bitter, og navngir mange som har sviktet ham. Akkurat det er nok mer juicy for svenske lesere. Mer interessant er beskrivelsen av svensk offentlighets feighet - og manglende vilje til å problematisere de fatale følgende av metoo-bevegelsens valg om å navngi påståtte overgripere; såkalt outing. Her trekker han fram Marte Michelets nyanserte artikkel «Med uthenging som våpen», som eksempel på at det måtte en nordmann til, da få svensker våget eller fikk lov.

Det er ingen tvil om at denne boka er viktig, og det kommer helt sikkert flere i samme sjanger. Da med håp om at de kan løse opp en debatt som har gått i vranglås i Sverige: «Hvis noen skriver om seksuelle overgrep og trakassering og nevner metoo, blir skribenten anklagd for å støtte lynsjemobben. Og hvis noen skriver om lynsjemobben under metoo, blir skribenten anklagd for å støtte seksualforbrytere», skriver Virtanen. Sånn sett er bare det å anmelde denne boka en nervepirrende affære.