Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Nina F. Grünfeld «Frida. Min ukjente farmors krig»

Rystende om prostituert farmor

Nina Grünfelds farmor ble rammet av forrige århundrets verste uhyrligheter.

FAREN: Forfatter Nina Grünfeld sammen med faren Berthold Grünfeld, som døde i 2007, på toget i Ljubliana. Foto: Privat
FAREN: Forfatter Nina Grünfeld sammen med faren Berthold Grünfeld, som døde i 2007, på toget i Ljubliana. Foto: Privat Vis mer

«Frida. Min ukjente farmors krig»

Nina F. Grünfeld

4 1 6
«Hjerteskjærende tragedie om ulykksalig skjebne.»
Se alle anmeldelser

BOK:«Grünfeldová Frida, født 3. september 1908 i landsbyen Leles, jødinne, prostituert, utvist fra Praha, er omstreifende i Bratislava og forsørger seg som prostituert».

Dette er et utdrag fra en av de mange politirapportene om Nina Grünfelds farmor Frida. De blir tragisk nok de sentrale kildene når hun i denne boka lar oss ta del i jakten på sin ukjente farmor.

Det er en dramatisk fortelling som rommer det mest uhyrlige av forrige århundrets grusomheter, mens Frida selv forblir en hjerteskjærende tragisk og fjern skikkelse.

Filmskaperen Nina Grünfelds far, psykiater og professor i samfunnsmedisin Berthold Grünfeld, kom til Norge i 1939, som en av 35 jødiske barn som slapp inn med Nansenpasset.

Finner spor

Det eneste han visste om sitt opphav var at han var jøde, født i 1932 i Bratislava, at moren her Frida Grünfeld og at faren var ukjent.

I dokumentarfilmen «Ukjent opphav» (2005), reiser far og datter til i håp om å finne spor av den ukjente moren. De kommer over en politirapport fra en anmeldelse i Praha 1940, der en beruset Frida Grünfeld hadde blitt anholdt, nektet å legitimere seg overfor tsjekkerne, brettet opp skjørtet og skal ha sagt «Her er min legitimasjon. Dette er mine papirer. Kom og slikk fitta mi.»

«Jeg kommer fra rennesteinen», skal Berthold ha sagt om sin bakgrunn. Han døde i 2008, og i filmen «Den døende doktoren» (2008) følger datteren ham med kamera inn i døden, da han på sitt vis forsones med moren. Grünfeld har også laget filmen «Ninas barn» (2015), om det jødiske barnehjemmet i Norge der faren vokste opp. Stoffet fra filmene er flettet inn i denne boka.

Gravid

Fortellingen åpner i den ungarske byen Lelesz i 1908, der Frida blir født inn i en fattig jødisk familie som én av åtte søsken. Flere av søsknene emigrerte til USA, men spor etter Frida dukker først opp i en hemmeligstemplet rapport i den tsjekkoslovakiske byen Košice i 1931.

FAREN: Nina Grünfeld og faren Berthold i 2012. Foto: Agnete Brun
FAREN: Nina Grünfeld og faren Berthold i 2012. Foto: Agnete Brun Vis mer

Der kommer det fram at Frida er prostituert, men at de gjennom en av hennes kunder mistenker at hun tar del i undergrunnsvirksomhet og spionasje. Frida er gravid under avhøret, og holder til på et bordell i byen.

Etter å ha gitt sønnen navnet Berthold, blir han satt bort til katolske fosterforeldre. Fridas løfte om månedlige betalinger blir ikke overholdt, og Berthold ser sin mor igjen én gang. Det er i 1939, da hun krever tilbake foreldreretten. Det eneste gutten husker er at hun tok ham med i et offentlig bad og ga ham en rød brannbil.

Dagdrømmer forsvant

«Alle dagdrømmer og fantasier jeg en gang hadde hatt om farmoren min, forsvant. Virkeligheten tok over. Her var hun, i stykker og biter i politirapporter, avhør og dommer», skriver Grünfeld, om det omfattende arbeidet med å pusle sammen farmorens liv gjennom politirapporter fra Praha, Bratislava, Nitra, Košice og Bˇreclav.

Frida skifter stadig adresser, og de eneste spor etter noe personlig er rapportenes gjengivelse av innholdet i veska hennes. Den består blant annet av pocketbøker, og rørende nok fastslår barnebarnet at farmoren må ha vært glad i å lese.

«Hun var jødinne, hun var fattig, av ungarsk minoritet, hun var enslig mor og hadde havnet på skråplanet. All den ulykke som kan ramme et menneske, rammet henne», fastslo Berthold en gang.


Dramatisk tid

Og ved siden av et portrett av en etter hvert desperat, jaget og nedkjørt kvinne, blir dette en fortelling om en dramatisk tid i Sentral-Europa, fra Østerrike-Ungarns fall, gryende fascisme og det økende jødehatet. Uten å røpe for mye finner Grünfeld til slutt ut hvor Frida liv endte sitt liv.

Det blir en rystende fortelling fra konsentrasjonsleirene, der Grünfeld baserer seg på andres øyenvitneskildringer.

Fortellingen om Frida tragiske liv gjør dypt inntrykk, og Grünfeld har gjort et imponerende detektivarbeid.

Svakheter

Men som bok har «Frida» sine svakheter. Parallelt med Fridas fortelling, gjengivelse av de dramatiske politiske hendelser, skildring av byer og miljø som Frida kunne deltatt i – har Grünfeld klippet inn farens minner og reaksjoner. Men det blir nokså hakkete, og Grünfeld har problemer med å finne en stringent fortellerposisjon.

Eksempelvis åpner boka med en dramatisering av Fridas fødsel: «Fridas mor, Hani, hadde allerede født åtte barn og visste hva hun hadde i vente, men nå som hun nærmet seg 40, var kroppen begynt å bli sliten.»

Mens faren Moric «trolig ikke til stede da Frida ble født. Menn var sjelden det.» Også deler av Bertholds minner om moren og passasjer om Fridas liv er litterært dramatisert. Denne blandingen av en allvitende forfatterstemme, Grünfelds egne fortolkninger og antakelser, faktaopplysninger og øyenvitneskildringer gjør at leseren blir usikker på hva som er fakta og hva som er fiksjon.

Men for all del. Denne boka er på alle vis verd å lese. Vi får dyp sympati med Frida Grünfeld, og sånn sett er dette en også en rystende realistisk hommage fra hennes barnebarn.

Hele Norges coronakart