Rystende

Du merker ikke den fulle effekten av «12 Years a Slave» før du forlater kinosalen.

FILM: Solomon Northup (f. 1808), snekker og fiolinist, er født fri og lever i Saratoga Springs, New York med kone og to barn. Under en reise til Washington DC i 1841 blir han kidnappet og smuglet til Sør-statene. Uten papirer har han ingen rettigheter. Du er ikke fra New York, får han vite, du er en rømt slave fra Georgia. Han rådes av medslaver til å skjule at han kan lese og skrive.

Northup (Chiwetel Ejiofor) blir solgt på et marked i New Orleans. Han får følge av Eliza. Hennes to barn blir solgt hver for seg. Gutten kan jobbe, jenta er vakker og verdt en god del penger. Kjøperen, plantasjeeier William Ford (Benedict Cumberbatch), appellerer til slavehandler Freemans medmenneskelighet, siden han bare har råd til mora.

Denne hjerteskjærende scenen er en av mange som viser det institusjonaliserte slaveriets nedbrytende virkning på alle involverte. Ford er en god mann «etter forholdene», som Northup uttrykker det, men han må tenke økonomi og det oppstår etter hvert en situasjon som gjør at han må selge Northup videre til Edwin Epps (Michael Fassbender), som med bibelvers og pisk vet å disiplinere sine «niggers».

Dvelende
Steve McQueen (f. 1969) var en etablert og prisbelønt videokunstner da han i 2008 debuterte som spillefilmregissør med «Hunger», om sultestreiken som tok livet av IRA-medlem Bobby Sands i 1981. Han fulgte opp med «Shame», om sexavhengige Brandon. Begge hovedrollene spilles av Michael Fassbender. I «Shame» er kontrasten skarp mellom filmens kjølige tone og øyeblikk av kjærkommen menneskelig varme. Jeg skrev i min anmeldelse at McQueens neste film burde være et romantisk drama, men den egenrådige regissøren har ikke fulgt mitt råd. I stedet har han fordypet seg i alt det onde mennesker kan få seg til å gjøre mot hverandre, med loven i hånd og Gud på sin side.

Scene for scene, iblant med tilsynelatende distanse, bygger McQueen opp en kraftfull fordømmelse av slaveriets vesen. Han dveler ved det grusomme, men uten å skape karikaturer. Han demper det melodramatiske og lar ikke onde gjerninger munne ut i sentimental forsoning.

Ettersjokk
Ejiofor er filmens glødende sentrum. Vi vet at Northup vil klare seg, men vi er aldri sikre på om han vil beholde sin verdighet som menneske i all nedrigheten han utsettes for. I tillegg til McQueen er både Ejiofor og Fassbender Oscar-nominert. Det er også Lupita Nyong'o. Hun spiller Patsey, som får lide fordi den plagede sadisten Epps er dypt forelsket i henne.

Selv satt jeg i salen og tenkte: Dette er en briljant, kontrollert og troverdig skildring, men jeg har ingen klump i halsen, så her er det noe som mangler. Den følelsesmessige effekten kom først mot slutten - og etterpå. En rystende og uforglemmelig film.