Lambda i Bjørvika:

Så billig er «autovernet»

Dette er prislappen for den omdiskuterte fasadekledningen på det nye Munchmuseet i Bjørvika.

BJØRVIKA: Fasaden på det nye Munchmuseet får flere til å se rødt. Men hvordan er det egentlig ut på innsida? Se videoen, og døm selv. Reporter: Mathilde Lea. Video: Malene Storrusten/Lars Eivind Bones. Klipp: Emilie Rydning Vis mer

Det nye Munchmuseet som reiser seg i Bjørvika har de siste ukene vært gjenstand for en svært innbitt debatt. I kjernen av striden står de bølgede aluminiumsplatene som dekker store deler av byggets fasade.

- Jeg vi si at Munchmuseet suger, både i betydningen at det ikke ser bra ut - men også i betydningen at det suger alt lys ut av Bjørvika, sa arkitekt Gaute Brochmann til Dagbladet, og beskrev bygget som en «truende, svart koloss».

- Plukk ned autovernet, skrev Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad.

MUNCHMUSEET: Slik ser den siste renderingen av Munchmuseet i Bjørvika ut. Foto: Estudio Herreros
MUNCHMUSEET: Slik ser den siste renderingen av Munchmuseet i Bjørvika ut. Foto: Estudio Herreros Vis mer

Koster 152 millioner

Stridens kjerne er de perforerte aluminiumsplatene som dekker fasaden, som mange mener slett ikke svarer til det «lystårnet» de ble forespeilet da juryen i 2009 vedtok å bygge Lambda.

Til Aftenposten sier juryleder Helle Søholt at hun ikke tror de ville ha valgt Lambda i det hele tatt, dersom de hadde visst at fasaden kom til å ende opp i aluminium og ikke i glass.

Direktør Eli Grimsby i Kultur- og Idrettsbygg opplyser til Dagbladet at fasadekontrakten på det nye Munchmuseet i Oslo ble inngått i 2016, og er på 152 millioner kroner.

- Rimelig

Det er prisen for aluminiumsløsningen som i dag dekker bygningens fasade. Hele bygget vil koste totalt 2,8 millarder kroner.

- 152 millioner kroner? Det synes jeg var rimelig, for prisene er vanvittige nå, sier arkitekt Didrik Hvoslef-Eide til Dagbladet. Han er en av dem som mener bygget med sin aluminiumsfasade nå virker trist og grå.

- Alle endringer er uhyre kostnadskrevende. Hvis de i første omgang hadde bestilt buet glass, da hadde de ligget dårlig an, for du kan ikke få noe som er dyrere når det kommer til glassfasader, sier Hvoslef-Eide.

Han er mer bekymret for de totale driftskostnadene, som ifølge Aftenposten er blitt beregnet til å komme på rundt 300 millioner kroner.

- Vi kjempet i sin tid for å utvikle Tøyen, og vi får mer og mer rett. Det vi har sagt om Lambda, er at det kommer til å bli et vanvittig kostbart konsept å drive.

BJØRVIKA: Fasaden på det nye Munch-museet får flere til å reagere. Reporter: Mathilde Lea. Video: Malene Storrusten. Klipp: Emilie Rydning og Ingebjørg Iversen / Dagbladet Vis mer

Metakrylat-platene

Ifølge den aller første prosjektbeskrivelsen fra 2009, basert på arkitekt Herreros konkurranseutkast, var Munchmuseet tiltenkt en kledning som i hovedsak besto av en type bølgede plastplater, kalt metakrylat. Deler av fasaden skulle også bekles med bølget glass.

Ifølge Klassekampen stilte juryen seg kritisk til forslaget i metakrylat, fordi den mener at det er lite miljøvennlig. I stedet anbefalte de å undersøke om det ville være mulig å benytte glass.

Det ble deretter nedsatt en byggekomite som skulle videreutvikle Lambda. Medlemmer av denne komitéen peker overfor Klassekampen på at det «ville bli altfor risikabelt og dyrt å dekke fasaden med bølgende glassplater».

Dessuten skulle det bare finnes én leverandør i verden som kunne produsere slike bølgede glassplater.

- Ikke sammenliknbare

- Det er løsningene i dagens bygg som er kostnadsberegnet fullt ut og kvalitetssikret i henhold til Oslo kommunes investeringsregime. Det finnes derfor ikke sammenliknbare tall på glassfasaden fra vinnerutkastet og den bølgede aluminiumsfasaden vi bygger i dag, sier Grimsby.

Hun opplyser videre om at Kultur- og idrettsbygg Oslo KF i 2016 inngikk kontrakt med Skandinaviska Glassystem AB om fasadene.

- Både leveranse og montasje inngikk som en del av kontrakten. Fasaden på museet består av glass og perforert aluminium. Det er drøyt 4 000 perforerte aluminiumspaneler på bygget, sier hun.

Overfor Dagbladet har fagansvarlig for Lambda tidligere sagt at Plan- og bygningsetaten godkjente Munchmuseet på én betingelse - at bygget ikke skulle være reflekterende.

I reguleringsbestemmelsene går det fram at fasadene «skal ha en materialbruk som sikrer bygget et lyst, relieffpreget og helhetlig uttrykk, og med stor grad av transparens», og videre at «det skal benyttes et materiale som ikke gir markant solrefleks».

Vurdert som bedre

Dette stemmer med saksdokumenter som Dagbladet har fått innsyn i, fra den første reguleringssaken. I en redegjørelse for fasadematerialene fra 2011, går det fram at Plan- og bygningsetaten vurderte aluminiumsplatene som bedre med tanke på den estetiske helheten, samt bestandighet, vedlikehold og økonomi.

Men ifølge Gaute Brochmann betyr ikke det at glassfasaden ikke var mulig å gjennomføre at aluminiumsfasaden var den eneste - eller den beste - løsningen for Munchmuseet i Bjørvika.

- Det er ofte en vanlig feilslutning når det gjelder arkitektur, at det du ender opp med en en fasit. Du lister opp en haug med premisser, som økonomi, miljø og tekniske forskrifter – og så tror du at det ikke kunne blitt annerledes, sier Brochmann til Dagbladet.

- Masse andre muligheter

- Men det finnes alltid masse muligheter, sier arkitekten, og utdyper:

- Det kunne vært andre typer metall, eller metall med større huller i. Fordi man ikke kom i mål med ideen, er det likevel ingen unnskyldning for at det ble dårlig. Det gjelder mange sånne store prosjekter.

Denne aluminiums-løsningen skulle «skape en lys og gjennomskinnelig transparent struktur, som knytter den innvendige museumsopplevelsen med fjordlandskapet i Bjørvika».

- Fasaden reflekterer Oslos stadig skiftende lys i løpet av døgnet og årstidene, og gir Munchmuseet en gjenkjennelig og unik karakter, heter det i redegjørelsen som er skrevet av Kultur- og Idrettsbygg på vegne av HAV Eiendom AS i 2011.