Så bra at det er synd det snart er over
a-ha har begynt avskjeden med hjemmepublikummet.
|||KONSERT: Glem Magne Furuholmens «dette er ikke avskjedsturneen, den kommer neste år»-presisering innledningsvis.
a-has 2009-turné ble den de facto starten på avskjedsturneen fra det øyeblikket de varslet sitt opphør.
Det er uansett bare å håpe at de tar med seg mye — helst det aller meste — av dette showet inn i avskjedsåret 2010.
Kresent repertoar Musikalsk er det stramt og stilmessig kresent fra start til mål.
Spesielt strekket fra «Scoundrel Days» via «Stay On These Roads», «Manhattan Skyline», «Hunting High And Low» og «The Blood That Moves The Body» til «I Dream Myself Alive» — her snakker vi låt nummer fire til ni i settet — var så maktdemonstrativt bra at showet langt på vei peaket her.
Den akustiske «Crosby, Stills & Nash»-inspirerte stunden midtveis likeså, som på halvannen uke siden turnéstarten har gått fra lett sjarmerende til å bli en ren, pen suksess.
Og så banker de det inn i en velvalgt, karrieresveipende ekstranummersekvens — deriblant en dunkende «Cry Wolf», en stolt «The Living Daylights» og selvsagt en svært 80-tallsautentisk «Take On Me» helt til slutt.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
