BREDBENT: “Sicario: Day of the Soldado” er macho kartellaction fra den meksikanske grensen, men melankolien og paranoiaen fra den første filmen savnes. Video: Sony Pictures Entertainment Vis mer

Anmeldelse Film «Sicario 2: Soldado»

Så bredbent at den nesten går i spagat

Det regner testosteron i «Sicario 2: Soldado»

«Sicario 2: Soldado»

3 1 6

Action

Regi:

Stefano Sollima

Skuespillere:

Josh Brolin, Benicio del Toro, Isabela Moner

Premieredato:

6. juni 2018

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Sicario: Day of the Soldado»

«Så bredbent at den nesten går i spagaten»
Se alle anmeldelser

FILM: Rett skal være rett: Det har ikke gått mange minuttene av «Sicario 2: Soldado» før du får den umiskjennelige følelsen av at blodsutgytelse er rett rundt hjørnet – og at enhver som blir angrepet, vil være i stand til å gi igjen med samme mynt.

Tung bevæpning

Åstedet er grensetraktene mellom Mexico og USA, den amerikanske regjeringens barskeste står mot kartellene, med islamistiske terrorister som uforutsigbar tredjepart. I frontlinjen står fikseragenten Matt Graver (Josh Brolin), og han får igjen bruk for båndet til en enda friere aktør på den andre siden, eksadvokaten og hevneren Alejandro (Benicio del Toro). Dette er menn med en fortrolig omgang med tung bevæpning og kyniske replikker som oser av trett tøffhet. «Sicario 2: Soldado» er så bredbent at den nesten går i spagaten.

Grunnere enn før

Som sådan fungerer dette greit nok, men «Sicario 2: Soldado» er likevel en skuffelse med tanke på filmen den følger opp. «Sicario» var også en grim, stram og ujålete actionfilm, men også en melankolsk meditasjon over det voldelige spillet ingen så ut til å kunne vinne. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 2015. Siden den gang har regissør Denis Villeneuve og hovedrolleinnehaver Emily Blunt forsvunnet ut. Inn kommer «Gomorra»-regissør Stefano Sollima, som ikke lykkes på samme måte i å heve blikket fra skulingene og skuddvekslingene. Dermed blir «Sicario 2: Soldado» en grunnere og mer alminnelig filmopplevelse enn originalen.

Særlig Josh Brolins Matt føles som en enklere skikkelse enn før. Benicio del Toro, på den annen side, fortsetter å fascinere. Han underspiller fint og snakker mykt og dempet om alskens frykteligheter, og fremstår dermed som vel så farlig som noen andre. Derimot blir representantene for forsvarsdepartementet lite annet enn innbitte blekansikter i dress. Og selv om unge Elijah Rodriguez har en god, lukket intensitet i rollen som ynglingen som suges inn i kartellivet, tittelens «soldado», får han ikke nok av en bakhistorie å jobbe med. «Sicario 2: Soldado» synes å ha som ambisjon å si noe om det fatalistiske sluket i Mexicos underverden, men lykkes for det meste bare med å få tiden til å gå – riktignok ganske så fort.