TERNINGKAST TRE: Det avsluttende vognløpet er «Ben-Hur»s suverent sterkeste kort, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST TRE: Det avsluttende vognløpet er «Ben-Hur»s suverent sterkeste kort, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Så døll at kvalitet blir likegyldig

Anmeldelse: «Ben-Hur»

FILM: Som en av de heteste konkurrentene til statusen som den begredelige blockbustersommeren 2016s største flopp, er Timur Bekmambetovs «Ben-Hur» et interessant studium. Problemet med denne femte filmatiseringen av Lew Wallaces roman er nemlig ikke egentlig at den er spesielt dårlig, men at den lyser kjedsomhet og mangel på kulturell relevans lang vei.

Ben-Hur

3 1 6

Action, eventyr, historisk film

Regi:

Timur Bekmambetov

Skuespillere:

Jack Huston, Toby Kebbell, Morgan Freeman, Pilou Asbæk m.fl.

Premieredato:

2. september 2016

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Ben Hur

«Sverd og skandaler.»
Se alle anmeldelser

Traust
Og hvis «Suicide Squad»s kommersielle suksess har lært oss noen ting som helst om filmklimaet anno 2016, er det at en forlokkende markedsføringskampanje er langt viktigere enn både kritikere og publikums definisjoner av kvalitet. I henhold til tradisjonelle kvalitetskriterier er «Ben-Hur» en bedre film enn «Suicide Squad», men i motsetning til David Ayers mye omtalte blockbuster, er den også en film det nærmest er umulig å bygge opp noen form for entusiasme for. Faktisk kan man spørre seg hvorvidt MGM hadde andre grunner til å lage denne filmen enn gammel vane; studioet har som kjent filmatisert Wallaces bok både i 1925 og 1959.

Historien om den jødiske fyrsten Judah Ben-Hur som forrådes av sin romerske barndomsvenn (og i denne utgaven også adoptivbror) Messala, og tar sin hevn i Pontius Pilatus’ gladiatorarena, er en Hollywood-fortelling av klassisk støpning. Likeledes er det noe påfallende gammeldags og amerikansk over dens framstilling av Jesus Kristus, som både er evangeliserende og ærbødig på grensa til det ufrivillig komiske. Det store spørsmålet er imidlertid hvorfor publikum skulle velge å flokke til en såpass traust storfilm som dette i dag, og dét gir aldri Timur Bekmambetov noe godt svar på.

Overflødig
«Ben-Hur» er skrevet og konseptualisert som om ingenting hadde skjedd i blockbustersjangeren siden 80-tallet, men regissert med den vektløse larmen og sjarmløse vreden til en 2016-film. Og det hjelper naturligvis ikke at hovedrollene spilles av Jack Huston og Toby Kebbell, to briter med kronisk selvtilfredse ansikter som mangler filmstjernekarismaen som skal til for å blåse liv i denne støvete, sepiafargede forestillingen.

For på tross av at vognløpet som hele filmen er bygget opp rundt er genuint nervepirrende – og dessuten avsluttes med en klassisk replikk fra Pilou Asbæk alias Pontius Pilatus – jobber resten av produksjonen hardt for å formidle det faktum at den er grunnleggende overflødig. Og hvis en stor, dyr og bråkete film som dette ikke så mye som et sekund greier å skape en følelse av at man går glipp av noe vesentlig hvis man velger å ikke se den, er spørsmålet om kvalitet til syvende og sist likegyldig.