Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Venstre og den norske modellen

Sa du løsarbeider-samfunn, Trine?

Det mest grunnleggende i den norske samfunnsmodellen er et arbeidsliv der folk kan leve anstendig av inntekten og et sosialt nett for dem som faller utenfor. Den sittende regjeringen setter dette i spill på flere områder.

OPPGJØR?: Er det alvorlig ment, Trine? Fører din uttalelse på Venstres landskonferanse i oktober til et oppgjør med Uber-aktivistene i egne rekker, spør kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix
OPPGJØR?: Er det alvorlig ment, Trine? Fører din uttalelse på Venstres landskonferanse i oktober til et oppgjør med Uber-aktivistene i egne rekker, spør kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Det politiske spillet for «delingsøkonomi» er blant de groveste anslagene mot den norske modellen, til fordel for et løsarbeidersamfunn der makt flyttes fra arbeid til kapital, penger fra lokal verdiskaping til skatteparadis, og arbeideres rettigheter undergraves.

Derfor er det interessant at Venstres leder Trine Skei Grande – etter to ganger å ha fremmet «økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten» i regjeringsplattformer, sa dette i sin tale til Venstres landskonferanse den 26. oktober: «I arbeidslivspolitikken må vi ha nye virkemidler for å unngå at digitaliseringen fører til et løsarbeidersamfunn der arbeidsgiver bare er en app som ingen kan stille til ansvar».

Er det alvorlig ment, Trine? Fører det til et oppgjør med Uber-aktivistene i egne rekker?

Det gir mening å snakke om «delingsøkonomi» når man deler fysiske eiendeler gjennom bildeling, småskala utleie av rom, etc. Hvis man ikke skiller dette fra arbeidsinsentiv næringsvirksomhet, er man ute å kjøre. Det er den sittende regjeringen.

Gjennom intens lobbyvirksomhet i egne rekker, det grovt inhabile «Delingsøkonomiutvalget» og regjeringsplattformene fra Jeløya og Granavolden, ble grunnlaget lagt for å legge lovgivningen på persontransportområdet til rette for løsarbeidermodellens flaggskip – Uber.

Forventningene er uttalt åpent fra alle fire partier gjennom de siste fem åra, og skal forløses fra neste sommer. Da er Uber «hjertelig velkommen» ifølge Samferdselsdepartementets hjemmesider, og taxi skal angivelig bli billigere. Unge Venstre jubler. Nettavisas oppslag etter Venstres landsmøte i 2018 ”Slik vil Venstre få Uber tilbake til Norge”, med en smilende Sveinung Rotevatn, skal virkeliggjøres.

Så hva slags «nye virkemidler» snakker du om, Trine? Som skal snu en allerede vedtatt politikk?

Den politiske aktivismen for Uber inkluderte aksept, og til dels aktiv støtte, til en treårig organisert pirattaxivirksomhet, som til slutt ble straffet både på selskapets og sjåførenes hånd i hele Norden.

Den inkluderte et ja til forskjellsbehandling i lovverket. Høyre og Venstre i byrådet i Oslo fremmet i 2015 et eget lovforslag, spesialtilpasset Uber, mens deres egen detaljerte regulering av taxi gjennom drosjeforskriften skulle bestå.

På dette tidspunkt var konsekvensene av Ubers løsarbeidermodell også vel kjent, med systematisk underbetaling av sjåfører. Det interesserte ingen på borgerlig side. Absolutt ingen.

Like uinteressant var faktakunnskap om drosjemarkeder og prisdannelser. Priser basert på subsidier, skatteunndragelser og sosial dumping ble derimot brukt som om de var resultat av ny teknologi. Ren populisme.

Denne aktive støtten til konkurranse på ulike vilkår har ikke vært til hinder for politiske opprykk i regjeringspartiene, like lite som et ja til løsarbeidermodellen som sådan.

Heidi Nordby Lunde og Peter Frølich i Høyre er forfremmet i sitt parti. Guri Melby og Sveinung Rotevatn er lederkandidater i Venstre. Atle Simonsen er statssekretær for finansminister og partileder i Frp. Disse har utgjort Ubers politiske kjernetropp i Norge, og har fått gjennomslag.

Ingen av dem vil, eller kan, åpent forsvare sosial dumping. Debatten ble derfor forsøkt kamuflert i en PR-saus av nytale og tåkelegging. Noen gikk kanskje på bløffen i starten, om innovasjon, teknologi, frihet i arbeid, utnyttelse av eksisterende bilpark, etc.

Etter hvert som sannheten kom fram, er saken forsøkt marginalisert til et spørsmål om særinteresser for drosjenæringen. I virkeligheten handler den om grunnleggende samfunnsverdier, og det er de nevnte som har brukt sine verv til å fremme et bestemt kommersielt selskaps særinteresser.

Det kan man kanskje forvente av markedsliberalister på den ytre høyresiden, men det er tragisk når det som skulle være sentrum i politikken havner på denne galeien.

Et tegn på det ideologiske forfallet i Venstre kom med boka «Liberalisme på norsk» (Civita 2014). Der skrev Sveinung Rotevatn at det er det samme om han blir kalt for liberal, sosialliberal eller liberalist. I tillegg «glemmer» han hele høyre-venstre-dimensjonen, – balansekravet mellom arbeid og kapital, som er helt grunnleggende for et liberalt sentrumsparti.

Med i dragsuget fulgte Venstres krav til at politikk skal bygge på kunnskap. Kritisk analyse og forståelse ble erstattet med tradisjonell, arrogant markedsfundamentalisme.

Som om ikke det var nok, har debatten avslørt en klassebasert distanse til folk som utfører manuelt arbeid. Ingen evne til empati eller identifikasjon med folk som forsøker å livnære seg som drosjesjåfører. Bare klassisk borgerlig hovmod og formynderi. Så langt fra Venstres verdigrunnlag man kan komme, spør du meg.

I USA lyktes altså Uber, etter frekkhet og massiv lobbyvirksomhet, med å etablere sin tjeneste som «ridesharing» – helt utenfor reguleringene som taxi er underlagt også der. Selvsagt er en enkel og billig tjeneste populær, når folk slipper å betale det den egentlig koster.

Men myndighetene ser altså baksiden av medaljen – en vanvittig økning av biltrafikken i byene og grov underbetaling av sjåførene i denne nye «gig-økonomien».

Først gikk New York City Council inn og satte tak på antall lisenser og på tiden bilene kan kjøre tomme i byen, i et forsøk på å øke inntjening og redusere trafikk. Så har California vedtatt loven AB5 som avgrenser når arbeidere kan klassifiseres som selvstendige og når de ikke kan. Det er en underkjennelse av hele Ubers forretningsmodell. Ikke rart at selskapet og allierte har samlet inn 100 millioner dollar for å bekjempe den.

Kanskje er det et ubehag over høyredreiningen som gjør at du igjen understreker begrepet sosialliberal, og har oppdaget at løsarbeidersamfunnet er en fare for den norske modellen, Trine?

Kanskje du ikke trenger «nye virkemidler i arbeidslivspolitikken», men bare å rydde opp i Venstres egen ideologiske forvirring?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media