Så du tror du kan danse?

«Fame», filmklassikeren fra 1980 er tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| FILM: Det finnes ett uomgjengelig krav til dansefilmer. Når du går ut fra kinomørket, skal du ha lyst til å gå på byen og danse. Eller å gå hjem og sette på den hitlåta du ikke tør innrømme overfor vennene dine at du elsker, og riste løs. Og du skal i alle fall kjenne et lite stikk av anger over at du ikke kastet all fornuft overbord og gikk til scenen, i stedet for å begynne på noe snusfornuftig og samfunnsnyttig som jus eller sykepleie.

IKKE GØYDet uoverkommelige problemet med «Fame» anno 2009 er at den aldri vekker denne følelsen. Det ser aldri særlig gøy ut å drive med musikk. De to store dansescenene er glatte og forutsigbare. Og de øvrige musikknumrene er for det meste loete ballader  der vi liksom skal falle i staver overfor hovedpersonenes talent.

Den opprinnelige «Fame» fra 1980 var ujevn, men fant en egen nerve i spenningen mellom drømmene og desperasjonen til de begavede elevene ved New York City High School for Performing Arts. Ikke minst fikk den en hel verden til å tro at musikkstudenter når som helst bryter ut i sang og dans og fyller gatene med spontane jamsessions.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer