Så du tror kanskje ikke på zombier?

Roky Erickson kan kanskje overbevise deg.

ROSKILDE: (Dagbladet.no): For to år siden så jeg psykedeliapionéren Rocky Erickson holde konsert i en bakhage i Austin, Texas.

Det var bare et halvt år siden han hadde spilt sin første konsert på tjue år, schizofreni og mental ubalanse hadde stjålet mannens beste år.

Nå var han tilbake, men det var tydelig at han syntes konsertsceansen var både fantastisk og ubehagelig på samme tid. Roky sto stiv som en støtte, sa ingenting, men gikk presist og sirlig til angrep på kultklassikerene sine.

Der han de siste årene så å si hadde vært å anse som en død mann, var han nå blitt en slags musikk-zombie.

Men det er altså to år siden. I Roskildes Odeon så det derimot ut som om det var et helt, helt annet menneske som sto på scenen. Roky smilte, vinket, ropte og takket. Ikke så rart kanskje, få artister blir møtt med en lignende flom av kjærlig jubel når de går på scenen.

Men så har han også riff som kunne fått bestemora di til på kaste ullsokkene. Hver gang publikum gjenkjente riffene til låter som ”It’s a Cold Night for Alligators”, ”Don’t shake me Lucifer” eller ”Two Headed Dog” sto de og trippet etter å synge med.

Det var bluesete, syrete, men dessverre også en smule klinisk.

For selv om Roky har det bedre og ser ut som om han er genuint glad for å stå på scenen, er han fortsatt litt for mekanisk i gjennomgangen av låtene – akkurat som for to år siden. Det er flinkt, men følelsesløst.

Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Dessverre, for det var nok ganske, ganske mange som hadde håpet at han hadde klart å ta spranget fra zombie til menneske igjen.